Det er ett år siden vi startet med freidig mot og fulle av lesemål før det skinnende blanke året.  Men hvordan opplevde Bokmerker-redaksjonen leseåret 2016?

Geir

Mitt første hele år i Bokmerker-redaksjonen, og mine egne mål om å vie tiden til litteraturen falt like pladask som en tapende Maguns Carlsen på et etter kampen-intervju. 8 bøker er ikke mye å rope hurra for – eller? Noen ganger er det kvaliteten og ikke kvantiteten det kommer an på – i denne anledning åtte bøker som alle sammen på en eller annen måte har gitt meg nye horisonter.

Den jeg vil anbefale: Jeg skrev på Goodreads at Svøm med de som drukner av Lars Mytting kanskje er den beste norske romanen jeg har lest. Den har internasjonale dimensjoner, men er samtidig urnorsk i sin framstilling. Jeg elsker boken og håper at planene om en TV-serie etter boken blir realisert. Om det er et godt tips vet jeg ikke, mulig alle allerede har lest den.

Den jeg vil fraråde: Jeg knuste Trilogi av Jon Fosse etter å ha lest den. Det var nok en magereaksjon, og boken er bedre enn det ryktet jeg prøver å spre om den. Men jeg vil holde fast på at den er en bok for en mindre krets lesere, og at det fins mye annet der ute som det er mer verdt å bruke tiden på.

Den største utfordringen: Ingen enkeltbok framsto som en utfordring skal vi se bort fra Trilogi. Men jeg har nok som de fleste problemer med å holde meg vekke fra  tidstyver som Twitter og Instagram, noe som stjeler mye god lesetid. Selv seriekikking på Netflix-serier stjeler av tid jeg tidligere har brukt på bøker. Målet om å lese 24 bøker i 2016 falt pladask for tidstyvene, og jeg landet til slutt på åtte bøker. Heldigvis var det syv meget interessante bøker og Trilogi.

Lesemål for 2017: Jeg har etter en god desember fått blod på tann og motivasjonen tilbake, og setter meg som mål å lese 20 bøker i 2017. Dette skal være bøker innenfor mine kjerneinteresser; Afrika og reiseskildringer, og reiser tilbake til mine favoritter Graham Greene, William Boyd, V. S. Naipaul og Paul Theroux: Jeg har fremdeles liggende romaner og faction jeg ikke har lest av de.

Silje

Jeg skulle lese 52 bøker i 2016, og endte med 47. Irriterende å komme så nær målstreken, men det er flere enn året før, så jeg får vel si meg fornøyd. Og jeg har tatt mange gode valg, mange bøker jeg har likt veldig godt!

Den boka som sitter sterkest igjen, og som jeg har ventet altfor lenge med å lese, er Markens grøde. Favoritter blant de som kom ut i 2016 er Gunnhild Øyehaugs Draumeskrivar som du kan lese om her, og Monika Isakstuens Vær snill med dyrene, som jeg skriver om her.

Den jeg vil fraråde: Norma av Sofi Oksanen. Et håpløst rot av en bok.

Den største utfordringen: Sporvekslingsmordet av Hans Olav Lahlum. Jeg sovnet hver gang jeg prøvde å lese i den boken, og måtte gi opp til slutt.

Mål for 2017: Jeg er alltid veldig optimistisk ved nye begynnelser. Så også med et nytt leseår. Akkurat nå er jeg full av leselyst og klar for å lese 100 bøker!

Ingvill

Eg er svært nøgd med leseåret 2016, då eg greidde å nå lesemålet på 30 bøker og mange av desse er skrivne av forfattarar med ulike bakgrunnar. Trikset mitt er å lese stort sett korte bøker (rundt 100-200 sider), for det er vanskeleg å halde fokuset på lange romanar i tillegg til studiene. Dette året kjem nok til å vere fokusert på japansk litteratur, men eg ser fram til å oppdage mange nye, interessante forfattarar.

Den jeg vil anbefale: Forestillingen om et ukomplisert liv med en mann av Helle Helle. Eg hoppa seint på Helle Helle-toget, men no er eg 100% ombord.

Den jeg vil fraråde: Hot Milk av Deborah Levy. Sjølve historia var interessant, men skrivestilen var fullstendig flåsete, full av pseudofilosofiske innspel.

Den største utfordringen: Tipping the Velvet av Sarah Waters. Denne likte eg svært godt, men er litt av ein murstein. Eg hadde så flaks at eg fann Fingersmith av same forfattar i ein bruktbokhandel før jul, så i år står denne for tur.

Mari

Dame med baby i bæresæle

Ikke akkurat lesetid.

Mine mål for 2016 var ikke avskrekkende, jeg skulle fullføre Kjærlighet i koleraens tid og lese flere novellesamlinger i løpet av 2016. Jeg fikk lest én novellesamling i romjula, kan vi si det kvalifiserer til delvis måloppnåelse? Kjærlighet i koleraens tid har ligget urørt på nattbordet fra april, på stedet hvil altså. Lesingen tok seg opp på slutten av året, da jeg hadde fått gått meg inn i nye rutiner med baby i huset.

Den jeg vil anbefale: Historier om trøst av Ida Hegazi Høyer. Wow! sier jeg bare, og kommer med et eget innlegg senere.

Den jeg vil fraråde: Her er jeg blank. Jeg har fått gode opplevelser av det meste jeg har lest i høst. Selv om Baby Gogo Se her! kanskje ikke er min favoritt.

Den største utfordringen: Jeg holdt faktisk på å legge fra meg Historier om trøst fordi jeg ble litt usikker etter den første novellen. Jeg er glad jeg valgte å gi den neste en sjanse fordi jeg likte språket. Samlingen står igjen som en av de beste jeg leste i 2016.

Mål 2017: Jeg er lykkelig over å endelig komme skikkelig i gang med lesingen etter fødsel i juni. Mitt første mål er å komme gjennom den lille hylla med bøker jeg ønsker å lese. Som Linda og Geir tror jeg at restriksjoner på sosiale medier absolutt kan være hjelpsomt her. Også har jeg lyst til å lese flere afrikanske forfattere i år.

Linda 

Jeg hadde ingen spesielle mål for 2016, men jeg er fornøyd med hvordan året ble. Jeg fikk lest en del bøker som jeg likte veldig godt og som var utfordrende på hver sin måte. De fleste av dem har jeg allerede skrevet om. For 2017 derimot, føler jeg at lesingen min burde effektiviseres. Det er så enkelt som at skal jeg få lest alle bøkene jeg har lyst til å lese, så må jeg lese mer, eller raskere, eller oftere, eller alle tre. Jeg har nå en liten bokhylle med uleste bøker på soverommet som venter på meg. Kanskje jeg skal innføre forbud mot sosiale medier når jeg reiser kollektivt og heller ta med meg en bok? Jeg har gjort det før og jeg ble overrasket over hvor mye mer jeg fikk lest.

Den jeg vil anbefale: Underworld av Don DeLillo. Måten han beskriver og vever scener og karakterer sammen på er imponerende. For en mer intens leseropplevelse vil jeg også råde deg til å låne den på biblioteket. Noen ganger er det fint med en deadline når man leser tykke bøker.

Den jeg vil fraråde: Gilead av Marilynne Robinson. Jeg vil helst tenke minst mulig på den, men er du nysgjerrig kan du lese mer her.

Den største utfordringen: Hm, kanskje Kokoro av Natsume Sōseki. Rett og slett fordi noen av problemstillingene føltes så fremmed.

Fredrik

Leseåret mitt var preget av den litteraturen jeg liker aller best; den norske samtidspoesien. Selv om jeg vil si det var et normalår for lyrikken, kom det ut mange interessante bøker i fjor. Om jeg skal trekke frem noen favoritter må jeg nevne Tone Hødnebøs Nytte og utførte gjerninger, Anne Helen Guddals Døden og andre tiggere og Atle Hålands Vannfall. Jeg sier ikke at det er de beste bøkene som kom ut i fjor, men jeg anbefaler alle å lese dem.

Jeg fikk også til å sette meg inn i forfatterskapet til Ted Hughes i fjor, og anbefaler på det sterkeste Fødselsdagsbrev i Arne Rustes oversettelse.

Jeg har ikke sett meg ut noen mål for leseåret 2017, men jeg fikk de første bindene i Proust På sporet til jul og håper på å få lest de i løpet av året. Ellers håper jeg på noen overraskelser så jeg får noe å skrive om her inne.

Følg meg

Geir Ertzgaard

Geir Ertzgaard er fotolærer, og redaktør av boken Reisens pedagogikk (2012). Han har skrevet for bokbloggen Skrift i flere år før han slutta seg til Bokmerker høsten 2015.
Følg meg