I sommer fikk jeg endelig besøkt Hamsunsenteret på Hamarøy. Besøket passet bra etter at jeg nettopp hadde fått tilfredsstilt min vanlige trang til å lese Hamsun på sommeren, denne sommeren ble det Landstrykere. Forventningene var derfor store da jeg sto foran dette vidunderlige, høye bygget. Der inne fikk jeg vite at det var det samme hvilken etasje jeg startet i siden utstillingen er tematisk organisert. Jeg bestemte meg for å starte på toppen, blant bambusstenger som skravlet i vinden. Vel inne igjen går jeg igang med utstillingen, som er viet tre av de fem etasjene.

Hamsunsenteret

Foto: Iwan Baan.

 Utstillingen forsøker å gi et bilde av Hamsuns liv og litteratur gjennom bilder, avisartikler fra hans samtid, sitater fra romanene og intervjuer fra forskjellige litteraturforskere og forfattere. Jeg må innrømme at det hele var ganske uinteressant. Jeg fikk ikke vite så mye nytt, og måten dette var presentert på var heller ikke videre spennende. Et positivt unntak var noen små rom eller avlukk, som hver var viet en roman. Her inne kunne man høre opplesning fra den bestemte romanen og se forskjellige rekvisitter fra denne. Jeg skulle gjerne sett at de gjorde denne delen av utstillingen enda mer gjennomført. Det som imidlertid gjør det verdt å ta et stopp ved senteret er bygget i seg selv. I motsetning til enkelte redaksjonsmedlemmer og muligens Hamsun selv, synes jeg bygget er fantastisk. Dialogen med landskapet rundt er klar, enten du står på innsiden eller betrakter bygget fra utsiden. Fra innsiden kan man nyte utsikten fra de mange utkikspostene og balkongene. Farge- og materialbruken er også utrolig

Hamsunsenteret

Foto: Iwan Baan

flott. Hadde bare senterets innhold vært like spenstig.

Når jeg tenker tilbake på forskjellig utstillinger over forfatterskap jeg har sett, kan jeg ikke si at Hamsunsenterets utstilling skilte seg ut hverken positivt eller negativ. De (få) jeg har sett har alle vært presentert på nogenlunde samme vis. Er det kanskje ikke noen vits i å prøve å formidle litteraturen på denne måten? Samtidig aner det meg at det kan gjøres på en bedre og mer interessant måte. Akkurat hvordan har jeg ikke noe godt svar på i skrivende stund, men forslag og bedre eksempler tas gjerne i mot.