Først av alt: Gratulerer så mye med dagen! I anledning kvinnedagen, har vi spurt oss dette innad i redaksjonen: Hvilke kvinner i litteraturen vil du gi oppmerksomhet til i dag?
Ingri
Jeg ønsker meg litt mindre kosemeldinger til «flotte jenter» på 8. mars, og litt mer kamplyst! Derfor setter jeg Simone de Beauvoir aller øverst, fordi man ikke fødes som kvinne, men blir det. Utover det syns jeg Torborg Nedreaas får for lite oppmerksomhet her til lands. Det samme gjelder Torun Lian, som fikk meg igjennom ungdomsskolen. Og så kan man ikke unngå å trekke frem Virginia Woolf, som er så hardcore at hun setter nesten alle andre i skammekroken. I tillegg har jeg lyst til å nevne Gunnhild Øyehaug, Marguerite Duras og Inger Christensen og så videre og videre. Hurra!
Julie
Jeg sier WORD til Ingri, og så legger jeg til den evig fantastiske Joan Didion, mest kjent for De magiske tankers år, men som nylig har gitt opp en annen personlig, essayistisk bok om sorg og alderdom, Blue nights. I tillegg er Play It as It Lays en solid, om enn deprimerende lesning. En annen forfatterinne jeg er begeistret for er Toni Morrison, som skriver ualminnelig sterkt, med fokus på kvinneliv som ikke blir dokumentert ellers. Som tenåringspike lot jeg meg inspirere av Elizabeth Wurtzel som har skrevet Bitch og Prozac Nation. I tillegg er jeg ganske begeistret for Miranda July, ikke ulikt resten av redaksjonen. Jeg kunne fortsatt for alltid. Jeg stopper her.
Eira
Jeg bifaller Ingris ønske om mer kamplyst, og velger (igjen) å anbefale Sara Stridsbergs fullstendig fabelaktige bok Drømmefakultetet, som dikter oppå livet til Valerie Solanas, ekstremfeministen mest kjent for å ha skutt Andy Warhol. Bokmerker-Julie anmeldte boka da den kom ut på norsk her. Videre vil jeg også anbefale Solanas’ eget manifest, SCUM Manifesto som også ligger ute på nett. Solanas er kompromissløs, fullstendig gal og genial. SCUM står for Society For Cutting Up Men, og sjekk ut denne førstesetningen, liksom:
Life in this society being, at best, an utter bore and no aspect of society being at all relevant to women, there remains to civic-minded, responsible, thrill-seeking females only to overthrow the government, eliminate the money system, institute complete automation and destroy the male sex.
Jeg sier ikke at dette gjenspeiler mitt syn for hva feminisme bør stå for, det er heller ikke noe i nærheten av å være mitt ønske for hvordan et samfunn skal være. Jeg vet at slike holdninger i utgangspunktet er med på å kunne forsterke den gemene hops syn på feminister som mannshatende, ubarberte lesbiske, men kan likevel ikke unngå å mene at Solanas er megakul.
Linn
Jeg vil gi oppmerksomhet til så mange! Jeg vil trekke frem mine litterære favorittkvinner, jeg vil si at alle må lese Ruth Lillegravens dikt og Miranda Julys noveller, jeg vil gratulere Kaja Schjerven Mollerin som Årets Kritiker 2012, jeg vil fortelle dere om min nye begeistring for Marit Eikemo (innlegg om dette kommer snart!) og sist, men ikke minst vil jeg rope hurra for så mange bra tjejs jeg vet om og ikke vet om og kjenner og ikke kjenner – gratulerer så mye med dagen!
Axel
Ursula LeGuin er en fantastisk science fiction forfatter og min favorittforfatter i sjangeren. Hun er også en svært aktiv feminist, og har skrevet en rekke romaner med feministiske temaer, da særlig The Left Hand of Darkness. Generelt er tanker om kjønn og samfunn viktige temaer i hele hennes forfatterskap, og jeg kan tenke meg få forfattere det er mer naturlig å fremheve på 8.mars enn henne.
Øystein
Kvinner i litteraturen? Hmm… Kvinner i litteraturen. Når leste jeg sist noe skrevet av en kvinne? Har jeg i det hele tatt tatt lest noe av en kvinnelig forfatter siden videregående? Som er verd å trekke frem?! Vi snakker om ofte om kvinnelige forfattere, mens mannlige er bare forfattere. Ingen gjør et poeng ut av at Henrik Langeland eller Lars Saabye Christensen eller David Lodge er menn, hvorfor skulle vi, men at enkelte forfattere er kvinner føler vi av en eller annen grunn behov for å fremheve. Hvorfor? Men altså, kvinner i litteraturen som fortjener å fremheves. Og jeg regner med at romanfigurer ikke teller med. Ikke utenkelig at jeg påkaller resten av redaksjonens vrede nå, men nei, beklager, jeg har ingenting å komme med. Hvor la jeg utgaven min av The Old Man and the Sea igjen?
Hvilke kvinner i litteraturen vil du trekke frem, eller er du enig med Øystein om at det ikke skrives noe av kvinner verdt å trekke frem?
Selvfølgelig Amalie Skram! Hun kjempet for kvinners rettigheter i sine bøker såvel som i sitt eget liv, og det for godt over 100 år siden.
Gerd Brantenberg har betydd utrolig mye for meg – og sånn i god rødstrømpeånd er hun en bra forfatter å nevne på en slik dag. Mange av favorittforfatterne mine er damer, som Tove Jansson, Maria Parr, Barbara Kingsolver og Annik Saxegaard. Mange av mine favorittforfattere er menn også, forøvrig. Jeg tror på variasjon.
Et knippe av mine favorittforfattere kommer her: Djuna Barnes med Nightwood der kvinner begjærer og elsker andre kvinner, Virginia Woolf som med Orlando utvider synet på kjønn, Åsne Seierstad med sine skildringer fra Serbia under Milosevics fall, Isabel Allende om kuppet i Chile og alle hennes sterke karakterer i Åndenes Hus, Marjane Satrapi som skriver og tegner brutalt ærlig om å vokse opp i Iran etter revolusjonen, og sist men ikke minst JK Rowling som med stålkontroll nøster opp alle tråder til slutt på en måte som skaper konspirasjonsteorier om hvorvidt hun faktisk kan være kvinne (makan!). Gratulerer til alle feminister!
Doris Lessing! Margaret Atwood! Og guilt pleasure: Stephanie Meyers!
Og å seie: eg har ikkje lese ei einaste bok skrive av kvinner, derfor er kvinnelege forfattarar dårlege, er som å seie at ein aldri har vore i Roma og derfor veit ein at der er det ingenting å sjå.
Det høres riktig ut Avil. Og det er også riktig å si at Øystein har fått en GOD porsjon tyn på Bokmerker-epostløkka.
Det er jo sterkt beklagelig å se at hverken mine kollegaer i redaksjonen eller enkelte av Bokmerkers lesere klarer å lese opptil flere sammenhengende setninger og få med seg hva som faktisk skrives. Jeg sier ikke at det IKKE finnes kvinnelige forfattere som er verd å fremheve, men at JEG ikke har lest noen som jeg mener er verd å fremheve. At det finnes betviler jeg ikke, men ettersom jeg ikke har lest dem kan jeg heller ikke fremheve dem. Noe annet ville være å påberope meg lesererfaringer jeg ikke har hatt.
Tenk at Astrid Lindgren ikke er nevnt enda, da. Eller Camilla Lackberg. Eller hun ene halvdelen bak Lars Kepler-pseudonymet. Eller Anne Holt som nylig ble nominert til stor bokpris i usa.
Og ikke minst, Suzanne Collins og de superaktuelle-snart-på-kino-bøkene i The Hunger Games trilogien.
Alice Munro, Carol Shields, Siri Hustvedt, Cora Sandel, Sigrid Undset, Nadine Gordimer, Beate Grimsrud, Joyce Carol Oates, Jhumpa Lahiri – i tillegg til allereie nemde; Margaret Atwood, Maria Paa, Virginia Wolf, Tove Janson og sist men ikkje minst; Astrid Lindgren. Og dette var eit UTVAL!
Og stakkars mann! ALT han har gått glipp av !