Siden-sist-redaksjonen, nå bestående av både @brannfjell og @eiraes, er notoriske twitrere med digital ADHD. Vi følger hele kultureliten, selv om kun bokdama følger oss tilbake. Under parolen: vi tvitrer alle for egen regning, presenterer vi Siden sist: Twitter-utgaven.

Vinduet-redaktør Audun Vinger mistenker han har fått lus, og lufter på twitter om det er en tabu ting å si. Asbjørn Slettemark mener defintivt at det er det, mens Anders Heger kommer med en artig kommentar om at jentelus i alle fall ikke er det lenger, så vidt han vet. Nå venter bare bokmerker på en Pinlige Sykdommer: Litteratur-Norge, og gleder oss til å få et dypere innblikk i litteratur-elitens hemmeligheter og skavanker. Hva har Vigdis Hjort pådratt seg i fengselet? Har Tomas Espedal vært bortpå en Bergenstøs for mye? Betalte Agnes Ravatn i mer enn anekdoter og kontanter for å få seg en kjøretur fra Oslo til Odda?

Bokdebutant Joakim Hunnes presiserer at han inviterer både kulturkjerringer og andre kulturinteresserte til hans opplesning i Drammen klokken syv i kveld. Men er kulturkjerringene på twitter, da? Er de ikke på litteraturhuset og mesker seg med rødvin og sympatibølgen fra alle de som ellers ikke gidder å snakke med dem?

Nikolaj Frobenius var nylig sjokkskadd etter nok en totalt misforstått, enøyd anmeldelse av sisteboken hans. Her håpte jo Siden-sist-redaksjonen på at han kunne skape en ny twitter-skandale, men tydeligvis bryr ikke folk seg like mye om boka hans som når han tvitrer om feilslått kjønnskvotering. Kanskje med en oppfordring til kvinnelige regissører, byr han nå sine følgere vekttaptips. Hva, Frobenius – har du også falt for lavkarbo? Enda merkeligere blir det når han senere i en respons til iacob prebensen erklærer død over slankebransjen. Dette minner oss om lavkarbo-/pizza-kokebok-dilemmaet til Cappelen Damm under bokgallaen som bokmerker dekket tidligere i høst.

En annen sak som har vært bort på mange på twitter er Knut Kolnars bok om Pornutopia. Der påstår han at menn er blitt erotiske pausefisker for kvinner. Her er det fristende å påstå at Kolnar ikke har vært bort på noen på alt for lenge. Slikt holder selvsagt Siden sist-redaksjonen seg for god for. Det som nok er mer interessant, er Susanne Christensens anmeldelse av allerede nevnte bok, og den påfølgende diskusjonen hun og Harald Eia (som er namedroppet i hennes anmeldelse som en ung, sint mann sammen med blant annet ABB) har i kommentarfeltet til innlegget. Vi i Siden sist-redaksjonen biter oss spesielt merke i hennes uttalelse om at en igen (må) vende tilbage til det kollektive ansvar vi har for den såkaldte «tone i debatten», da dette er noe hun tydeligvis har valgt å ignorere i tidligere debatter. Det florerer av eksempler i kommentarfelt på bokmerker, mest synlig i forbindelse med forlagsblogg-debatten på bokmerker tidligere i år, men finnes flere steder. Alle fordømmer menn som trakasserer kvinnelige samfunnsdebutanter, men etablerte kritikeres utskjelling av ung og optimistisk redaksjon blir tydeligvis ikke viet en spaltemilimeter. Vi har fått hemmelig adresse, og tør nå så vidt å lørdagsabonnere på Klassekampen. Vi vurderte å trekke oss fra offentligheten, men da vi hørte at også Flamme forlag var rammet av hetsen så vi det som viktig å stå sammen, beholde kompis-stempelet.

Til slutt: Bokdama Anette Garpestad sier hun blir fulgt av utelivsfolk fra rurale deler av vårt lange land, og spør sine følgere om BOK virkelig høres spesielt party ut? Ja, svarer vi i bokmerker. Er ikke alt som står i caps lock en fest?

Latest posts by Eira Søyseth (see all)