Voksenting
Maria Børja
Noveller
Oktober Forlag, 2010

De siste to ukene har jeg tenkt mye på sex. Det begynte med at jeg skulle lese Voksenting, og da jeg åpnet boka ble jeg konfrontert med mitt eget forhold til sex, for ikke å snakke om sex i litteraturen. Linn Strømsborg, du er prippen! sa jeg til meg selv. Jeg er det! Skikkelig gammeldags prippen, jeg er så prippen at jeg er flau over meg selv. Paradise Hotel klarer jeg fint å se på, men å lese en novelle som åpner med en blowjob, nei, det blir for mye for meg. Jeg måtte legge den fra meg litt.

Jeg trakk ned stoffet og grep rundt pikken hans. Jeg ventet ikke, men åpnet munnen og tok tak i den med leppene, slo tunga rundt hodet før jeg førte det inn i munnen. Jeg så opp på ham, han hadde lukket øynene og lagt hodet bakover. – Utdrag fra første side av den første novellen, «Han kan ikke ligge med meg»

Jeg la fra meg boka i noen dager, og tenkte mye over dette med sex i litteraturen. Hvorfor liker jeg det ikke? Er det alltid kleint? Har jeg noen bøker som inneholder sexscener som jeg synes er fine? Jeg kan erindre en sexscene fra Nordkraft som jeg synes var fin, men når jeg tenker meg om er den også litt klein. Utelukkende dårlige sexscener husker jeg mange av, og jeg tror ikke at jeg skal ramse dem opp her. Akkurat hva det er som alltid gjør sex i litteraturen kleint for meg, det klarer jeg ikke å sette fingeren på. Er det at det blir for intimt, selv for litteraturen, enda jeg føler at litteraturen alltid ellers klarer å beskrive livet slik jeg opplever det? Er sex umulig å beskrive sånn det er fordi det oppleves så individuelt, noe som er paradoksalt, da det ofte deles mellom to personer? Men det er altså ikke bare jeg som sliter med sex i litteraturen, det er faktisk en pris for dårlige sexscener i bøker, du kan se noen av vinnerne her. Mange av dem er jo flotte forfattere.

Men nå skal det handle om Maria Børja og boka Voksenting, som jeg leste ut en tidlig søndagsmorgen, i ett strekk, faktisk, etter at jeg kjempet meg forbi min egen skam. Det er jeg glad for at jeg gjorde. Jeg skal ikke lyve, det ble verre utover i boka, både skammen og sexen, for ikke å snakke om prippenheten, men det jeg likte veldig godt med denne boka forutenom at hun skriver veldig godt, det var det å utfordre meg selv, både som leser og menneske. Om man kan gå så langt som til å si at en bok kan utfordre deg som menneske. Jeg tror jeg vil gå så langt her. Det var noveller jeg leste med et øye lukket og hånden foran ansiktet, noen ganger med grimaser, passasjer jeg leste igjen og igjen bare fordi jeg måtte, selv om jeg syntes de ble for drøye, litt som det man sier om en trafikkulykke (jeg har riktignok aldri sett en trafikkulykke, så jeg vet ikke om det stemmer) – og så hadde du helt «vanlige» noveller der det ikke var innslag av verken fisting, rumpesvette, pornofilmer, oppkast eller tarmer.

Det er voldsomt og ‘in your face’, samtidig som det handler mer om relasjonene mellom de unge kvinnene og deres sexpartnere, for ikke å snakke om deres seksualitet og forhold til egen kropp. Sexscenene er der for å fortelle oss noe mer, og kanskje klarer man ikke å se det ved første lesning, kanskje finnes det lesere som ikke klarer å se det i det hele tatt. Kunne historiene vært fortalt uten de drøye sexscenene? Kanskje. Men skal vi kreve at de bør fortelles uten dem hele tiden?

Varmen kom overraskende, som den gjør hvert år. Det er som om vi glemmer det fra forrige gang, at april er varmest, relativt sett, etter alt det kalde, brungrå og seige. – Utdrag fra novellen «Ja, kjør på»

Jeg har lest en del anmeldelser av boka, og jeg leser også bloggen til Maria Børja og jeg føler at Børja fortjener en anmeldelse som ikke bare handler om sex, men det er vanskelig å snakke om boka uten å nevne det. Det er heldigvis ikke bare jeg som har hatt litt problemer med lesningen, Børja stiller med en Veiledning for sarte sjeler for de som ikke klarer å komme seg forbi blowjoben på første side.

Hvorfor blir dette en anmeldelse som handler om sexen i boka, selv om jeg ikke ville det skulle handle om det? Hvorfor sa en venninne av meg at hun følte at ‘jeg kan skrive om puling’-aspektet overskygget hvor god boka faktisk var? Hvorfor er sex i litteraturen så problematisk? Hvorfor kunne jeg ikke bare skrevet om novellen som handler om en nybakt mor, der den siste setningen og tittelen på novellen, «Til du blir grei», ga meg frysninger? Eller hvorfor kunne jeg ikke bare skrevet at Voksenting er en god novellesamling som gjør at jeg virkelig gleder meg til neste bok fra Børja? Jeg mistenker at det er jeg som er prippen. Jeg får nøye meg med å avslutte med det, og håpe at det skinner gjennom prippenheten min at jeg virkelig likte denne boka. Virkelig.

Linn Strømsborg

født i 1986, jobber med bøker i Flamme Forlag, og har skrevet et par sjæl også. Her på bokmerker.org er det Anbefalinger som er favorittkategorien. Hurra for bøker!

Latest posts by Linn Strømsborg (see all)