Ruth Lillegraven debuterte i 2005 med boka Store stygge dikt og ble møtt av strålende kritikker fra alle hold. Jeg tar frem denne boka hver høst og leser den om igjen. På baksiden står det at det er en bok om «barndom, om å bli vaksen, om død, om lengt og om kjærleik.» Som leser forventer jeg ikke stort mer av en bok.

Selv sluker jeg boka, leser alt i løpet av en trikketur, kanskje går jeg ikke av der jeg skal, blir bare sittende og lese. Boka er delt inn i seks deler, månedene fra august til januar.  Kanskje passer disse tekstene til å ligge på nattbordet ditt og leses i den måneden du befinner deg i. Les «August»-delen i august, «Desember» i desember, les om fargene om høsten når høsten er der, rett utafor vinduet ditt, les om kulda når den kommer.

dalsbergstien er namnet på mi gate, min trikkestopp / stoppen der ein mann stikk ned fem menneske / og ein døv gutt døyr og ei mor blir skadd / ligg på sjukehuset i seks lange veker» – fra åpningen av diktet «Moby og eg flyttar frå A til C – og kanskje tilbake igjen

Lillegraven blander store hendelser, som trikkedrapet på Bislett i 2005, eller tsunamien i jula 2004, med trivielle historier, hun begynner på en måte ute i verden, og beveger seg innover til sin egen, en helt vanlig historie om en ung jente i Oslo og menneskene hun tenker på, ølen hun drikker, bøkene hun leser og gutten hun sover ved siden av. Historiene blir noe felles. Du husker kanskje også hva du tenkte på da du så innslagene på tv, eller leste om dem i avisa, hvordan du lå ved siden av noen og ikke fikk sove, eller hvem du feira nyttårsaften med akkurat det året og hva dere spiste til middag. Kanskje vil Store stygge dikt minne deg på noe du hadde glemt, men som du gjerne vil huske.

«heime no, skal på butikken / startar den gamle volvoen og straks / kjem det ulande raude varselsignalet og / fortel at sidemannen ikkje har belte på / som om det alltid er ein sidemann» – fra åpningen av diktet «You can’t go home again, sa Tom Wolfe»

Tom Egil Hverven sa i sin anmeldelse at boka sier ham «noe vakkert og viktig», og jeg sier det samme, men jeg vil ikke si akkurat hva den sier meg, jeg vil at du skal finne det ut selv. Lån den på biblioteket eller kjøp den i din favorittbokhandel når du får råd. Boka kan følge deg gjennom høsten, som den har fulgt meg gjennom høsten de siste tre årene, og du kan lese den i ett jafs på en trikketur eller togtur, eller du kan lese litt og litt, og når du kommer til slutten, når januar kommer og jula er over, når det nye året er her, så kan du gå ut med de du er glad i, og dere kan skåle med noe godt i glassene, og året skal kjennes helt nytt, blanke ark og fargestifter og alt det der, og lufta skal være klar og det skal knake i snø under skoene dine, og du skal være glad for at du har lest akkurat den boka.