Først av alt: Gratulerer så mye med dagen! I anledning kvinnedagen, har vi spurt oss dette innad i redaksjonen: Hvilke kvinner i litteraturen vil du gi oppmerksomhet til i dag?

 

Ingri
Jeg ønsker meg litt mindre kosemeldinger til «flotte jenter» på 8. mars, og litt mer  kamplyst! Derfor setter jeg Simone de Beauvoir aller øverst, fordi man ikke fødes som kvinne, men blir det. Utover det syns jeg Torborg Nedreaas får for lite oppmerksomhet her til lands. Det samme gjelder Torun Lian, som fikk meg igjennom ungdomsskolen. Og så kan man ikke unngå å trekke frem Virginia Woolf, som er så hardcore at hun setter nesten alle andre i skammekroken. I tillegg har jeg lyst til å nevne Gunnhild Øyehaug, Marguerite Duras og Inger Christensen og så videre og videre. Hurra!

julieJulie
Jeg sier WORD til Ingri, og så legger jeg til den evig fantastiske Joan Didion, mest kjent for De magiske tankers år, men som nylig har gitt opp en annen personlig, essayistisk bok om sorg og alderdom, Blue nights. I tillegg er Play It as It Lays en solid, om enn deprimerende lesning. En annen forfatterinne jeg er begeistret for er Toni Morrison, som skriver ualminnelig sterkt, med fokus på kvinneliv som ikke blir dokumentert ellers. Som tenåringspike lot jeg meg inspirere av  Elizabeth Wurtzel som har skrevet Bitch og Prozac Nation.  I tillegg er jeg ganske begeistret for Miranda July, ikke ulikt resten av redaksjonen. Jeg kunne fortsatt for alltid. Jeg stopper her.

Eira

Jeg bifaller Ingris ønske om mer kamplyst, og velger (igjen) å anbefale Sara Stridsbergs fullstendig fabelaktige bok Drømmefakultetet, som dikter oppå livet til Valerie Solanas, ekstremfeministen mest kjent for å ha skutt Andy Warhol. Bokmerker-Julie anmeldte boka da den kom ut på norsk her. Videre vil jeg også anbefale Solanas’ eget manifest, SCUM Manifesto som også ligger ute på nett. Solanas er kompromissløs, fullstendig gal og genial. SCUM står for Society For Cutting Up Men, og sjekk ut denne førstesetningen, liksom:

Life in this society being, at best, an utter bore and no aspect of society being at all relevant to women, there remains to civic-minded, responsible, thrill-seeking females only to overthrow the government, eliminate the money system, institute complete automation and destroy the male sex.

Jeg sier ikke at dette gjenspeiler mitt syn for hva feminisme bør stå for, det er heller ikke noe i nærheten av å være mitt ønske for hvordan et samfunn skal være. Jeg vet at slike holdninger i utgangspunktet er med på å kunne forsterke den gemene hops syn på feminister som mannshatende, ubarberte lesbiske, men kan likevel ikke unngå å mene at Solanas er megakul.

Linn

Jeg vil gi oppmerksomhet til så mange! Jeg vil trekke frem mine litterære favorittkvinner, jeg vil si at alle må lese Ruth Lillegravens dikt og Miranda Julys noveller, jeg vil gratulere Kaja Schjerven Mollerin som Årets Kritiker 2012, jeg vil fortelle dere om min nye begeistring for Marit Eikemo (innlegg om dette kommer snart!) og sist, men ikke minst vil jeg rope hurra for så mange bra tjejs jeg vet om og ikke vet om og kjenner og ikke kjenner – gratulerer så mye med dagen!

 

 

Axel

Ursula LeGuin er en fantastisk science fiction forfatter og min favorittforfatter i sjangeren. Hun er også en svært aktiv feminist, og har skrevet en rekke romaner med feministiske temaer, da særlig The Left Hand of Darkness. Generelt er tanker om kjønn og samfunn viktige temaer i hele hennes forfatterskap, og jeg kan tenke meg få forfattere det er mer naturlig å fremheve på 8.mars enn henne.

 

Øystein

Kvinner i litteraturen? Hmm… Kvinner i litteraturen. Når leste jeg sist noe skrevet av en kvinne? Har jeg i det hele tatt tatt lest noe av en kvinnelig forfatter siden videregående? Som er verd å trekke frem?! Vi snakker om ofte om kvinnelige forfattere, mens mannlige er bare forfattere. Ingen gjør et poeng ut av at Henrik Langeland eller Lars Saabye Christensen eller David Lodge er menn, hvorfor skulle vi, men at enkelte forfattere er kvinner føler vi av en eller annen grunn behov for å fremheve. Hvorfor? Men altså, kvinner i litteraturen som fortjener å fremheves. Og jeg regner med at romanfigurer ikke teller med. Ikke utenkelig at jeg påkaller resten av redaksjonens vrede nå, men nei, beklager, jeg har ingenting å komme med. Hvor la jeg utgaven min av The Old Man and the Sea igjen?

 

Hvilke kvinner i litteraturen vil du trekke frem, eller er du enig med Øystein om at det ikke skrives noe av kvinner verdt å trekke frem?