Gunnerkrieg courtGunnerkrigg Court: Orientation
Tom Siddell
2009, Archaia Studio Press

“It’s a box of paperclips. The fate of the criminally inclinded”

Tegneserier som medium har eksplodert på nettet, med mengder av serier av høyst variabel kvalitet. Internett er fine greier det, men noen ganger savner man både papirboken og kvalitetskontrollen som følger med den. Det er derfor alltid moro å se når en serie krysser fra et medium til et annet. Følelsen man får når man leser en tegneserie i bokform er faktisk annerledes enn når man leser den på nett, og jeg vil hevde at å bytte til et annet medium kan være en utfordring for selv den beste nettserie. Heldigvis er kvaliteten i Gunnerkrigg Court tilstede selv i trykket form.

Gunnerkrigg Court er en tegneserie som har vært tilgjengelig på nettet en god stund, men bare nylig har blitt utgitt i bokform (av det fortreffelige Archaia studios press, soms tår bak Mouse Guard og Artesia). Første bok i serien samler de 14 første kapitlene om Antimony Carvers opphold på den noe eksentriske internatskolen Gunnerkrigg Court, og hennes enda mer eksentriske opplevelser der. Antimony  er selvsagt oppkalt etter grunnstoffet antimon (Sb), og hun er en ensom, stille, intelligent jente som bruker en overflødig mengde øyenskygge for en 11-åring. Dette er ikke tilfeldig, da vi alle vet at antimon ble brukt som øyenskygge i gamle Egypt, og når vi i tillegg tar for oss betydningen av ordet anti-monos på gresk så ser vi kanskje temaet Siddell ønsker å omtale i serien.

Tom Siddell låner en god del fra den klassiske engelske internatskolelitteraturen og selvsagt fra J.K.Rowling og Harry Potter. Antimony har mange likehetstrekk med den kjente bebrillede helten, hun er blant annet foreldreløs (eller så godt som), hun går på en merkelig skole med mystiske lærere som har nær magiske krefter, og hun har trolig en helt spesiell rolle å spille i skolens fremtid. Her slutter heldigvis likehetene brått. Ikke bare er Gunnerkrigg en skole i teknologi mer enn magi, men Antimony har ikke akkurat Potters personlighet. Ei heller oppfører hun seg som en protagonist store deler av serien. Hun er for det meste en passiv tilskuer til det som skjer i serien, vi vet sjelden hva hun tenker, og ansiktet hennes viser nesten aldri følelser. Hun aksepterer alt som skjer med en nær fatalistisk holdning som noen ganger kan bli litt irriterende. Leseren føler at Antimony er et større spørsmålstegn enn skolen hun går på, uansett hvor mange biblioteklabyrinter eller merkelige roboter den inneholder. Likevel er handlingen spennende og interessant, særlig når vi introduseres til noen av  Antimonys ”venner”, som faktisk kan vise menneskelige følelser.

GunnerdragePå mange måter er Gunnerkrigg Court en barnebok, på samme måte som Harry Potter. Jeg liker ikke denne klassifiseringen, men godtar den tilnøds. Hoverpersonene er tross alt barn, handlingen foregår på en skole og er noen ganger barnslig på den gode måten. Men som Harry Potter trekker serien like mye på ”voksene” , ja jeg vil hevde enda mer. Temaet for serien er ensomhet og fremmedgjøring, noe som gjør den til tider melankolsk og rent sagt deprimerende. Gunnerkrigg er ser mer ut som et industrikompleks enn en skole, og er adskilt fra den omkransende skogen ved en dyp vollgrav. Selv med mange elever virker bygningen nærmest øde. Antimony selv er fremmedgjort fra leseren, slik at vi ikke føler at vi opplever hendelser gjennom henne. Hun har heller ingen venner utenom en skygge og en jente kalt Kat, som er hennes motsetning på mange måter. Antimony jobber med å bryte ut av denne ensomheten som har henne fanget, men hun har ikke greid det i løpet av den første boken.

Tegningene i Gunnerkrigg Court utvikler seg ettersom serien blir eldre. Teknikken og stilen blir bedre samtidig som fortellingen modnes, og den siste delen er derfor best både i tegninger og fortellerteknikk. De første stripene bærer preg av at forfatteren er uerfaren både med mediet og historien han vil fortelle, men heldigvis er det stadige forbedringer å spore. Dermed er det bare å glede seg til neste del blir utgitt på papir. Eller, om man er utålmodig, så er det mulig å lese store deler av serien på Gunnerkrigg Court. Jeg fortrekker papirutgaven.

Latest posts by Axel Berg-Larsen (see all)