Mouse Guard
David Petersen
Archaia Studios Press, 2006-2009

«Hail all those who are able,
any mouse can,
any mouse will,
but the Guard prevail»

Snakkende dyr er en klassiker innen barnelitteratur, og vandrer ofte inn i litteratur for de litt eldre også. En av mine yndlingsbøker, som jeg stadig vender tilbake til, er «Flukten til Watership» . Den handler om en gruppe kaniner av alle ting, men som nettopp derfor greier å være både spennende og tankevekkende på en annerledes måte. For ikke å snakke om mindre barnevennlig enn man først  antar. Dette er ikke ulikt tegneserien «Mouse Guard» av David Pettersen, vinner av 3 Eisner-priser er og trykket i et meget bokhyllefiendtlig format. 

«Mouse Guard» er utgitt i til nå 12 nummer, og omhandler den titulære Musegardens forsvar av Museterritoriet i en alternativ versjon av året 1152. Musegarden er en slags ridderorden som forsvarer musene mot alle slags farlige rovdyr når de må forflytte seg mellom musebol eller -byer. De er håndplukede elitemus som med våpen i hånd bevokter freden og landeveiene. Om ikke ideen om en liten brun mus med langsverd og krigsøks får deg til å ville ta en titt i denne boka, da er det noe alvorlig galt et sted.

Musene bor i en sivilisasjon ikke ulik den europeiske på 1200-tallet, men historien dveler lite ved dette. Det er vokterne som følges, deres heroiske kamp mot sleske snømus, krabber store som hus og dødelige ugler. Der en del serier baserer seg på lange forklaringer og ordrike samtaler, holder «Mouse Guard» seg til dvelende naturbilder og raske handlingsscener med lite eller ingen tekst. Første nummer omhandler i sin helhet jakten på og nedkjemping av en huggorm, som for musene er et monster på linje med en drage. Hadde ikke hovedpersonene vært små skogmus, hadde serien trolig vært et intetsigende historisk actioneventyr. Men musene og deres spesielle omgivelser (gigantiske bregner, mørke hull, tunneler under snøen) gjør hele forskjellen. Presentasjonen er faktisk alt i «Mouse Guard».  Forfatteren/tegner Petersen har en veldig interessante tegnestil og et meget godt øye for detaljer. Han tegner musene nærmest som en naturillustratør,  men greier likevel han å få frem følelse og kroppsspråk selv med sorte knappenålsøyne som utgangspunkt. Naturen i serien er uten tvil dens styrke, og som biolog er jeg imponert over en del av detaljene tegneren får frem. Jeg får lyst til å gå ut i skogen og kikke på dyrelivet av å lese serien, og det kan jeg ikke si om noen annen tegneserie jeg vet om. At serien kan leses like godt av barn som voksne teller her også til dens fordel.

«Mouse Guard» er kanskje ikke et stort litterært verk. Her er lite dype karakterer eller tankevekkende samtaler. Ingen viktige samfunnstemaer tas opp, ingen filosofier settes opp mot hverandre, det dykkes ikke dypt i menneskets sjel eller naturens innerste vesen.  David Petersen har tegnet mus med sverd, og det synes han får holde.  Jeg kjenner at det er litt deilig.