Bøker om barseltiden har kommet i vinden takket være Kristin Storrustens diktsamling Barsel. Den er nå ute i andre opplag, noe som må sies å være svært bra for en debutant diktsamling, og i denne leserens øyne også svært fortjent. Sist gang barsel ble dekket i mediene på samme måte var da Helena Brotkorb snakket ærlig og åpent om sin fødselsdepresjon da hun lanserte Mammasjokket i 2014.  Ettersom jeg nå også er i målgruppen for denne typen bøker (les: har født barn), har jeg lest en god del bøker som faller inn under emneknaggene mammaliv, barsel og småbarnsliv. Jeg tenkte at jeg skulle benytte sjansen til å gjøre opp status.

Barsel
Kristin Storrusten
Gyldendal
2017

Denne diktsamlingen er blitt en snakkis, og det er velfortjent. Her er det gjenkjennelige situasjoner for alle som har opplevd barseltiden, om enn kun på godt over en armlengdes avstand, gjengitt i lyrikken til stor glede for leseren. At dikt skulle være den sjangeren som passer best til å beskrive den intense tiden barsel kan være hadde jeg ikke trodd, før jeg leste denne samlingen. Her er sårheten og mørket som kan prege barseltiden skildret både med varme og humor. Kristin har formuleringer som blir sittende igjen i hjernebarken lenge etter at du har lagt den fra deg. Den er så fin at jeg har vansker for å klare å formulere noe fornuftig selv. Jeg vil heller dele denne perlen fra samlingen:

Vi står som treller
og triller vogner
Vi triller drømmer
som triller vekk
Det triller tårer
og synges triller
som skal trylle
trollunger tyst

La mamma bæsje i fred
Malin Meekat Birgersson
Pantagruel
2017

Hovedbudskapet til bloggeren Meekat bankes inn i denne boka; Det er lov å hate å være mamma, selv om man elsker sine barn. Innimellom gir dette mantraet meg hodepine og jeg skriker tilbake «JEG HAR SKJØNT DET, KAN VI GÅ VIDERE!». I hvert fall skriker jeg inni meg. Mantraet fungerer nok bedre i foredragene hennes enn i bokform. Ellers er boka en fin samling anekdoter som tar sikte på å legge lista litt lavere for alle småbarnsmødre der ute. Forfatteren deler også litt om det å leve videre med sorg. Dette er kanskje noen av de fineste partiene i boka, og de mest reflekterte.

Mammasjokket
Helena Brodtkorb
Kagge Forlag
2014

Undertittelen til denne boka er: Trøst og oppmuntring for småbarnsmødre. Den passer godt. Det er lite rosemaling av barselperioden i denne boka, og den fikk ganske mye oppmerksomhet da den kom fordi Helena Brodtkorb er ærlig om sin barseldepresjon. Hun skriver med en humoristisk snert, og det kler denne boka godt. Min største frustrasjon da jeg leste den første gang var inkonsekvent font-skift, men når jeg ser gjennom boka nå finner jeg ikke dette igjen. Dette får meg til å lure på to ting: 1) Blir hjernen helt potetmos i ammetåka slik at synet påvirkes? 2) Leste jeg virkelig hele boka?
Uansett, etter å ha fått barn selv syns jeg Helena er flink til å formulere hva som uteblir i medieoppslag om «barnevognmafiaer», «mammapoliti» og «Slik fikk hun formen igjen X uker etter fødsel» reportasjer.

Vær snill med dyrene
Monica Isakstuen
Tiden
2016

Dette er en roman om det å være småbarnsmor i halv stilling. Vi har skrevet om den på bloggen her før, og jeg syns den hører hjemme i denne kategorien også. Det er en av de såreste beskrivelsene jeg har lest om det å være mamma, og den treffer følelses registeret veldig godt. En av de sterkeste leseropplevelsene mine fra 2016.

Av disse er Barsel og Vær snill med dyrene helt klart de litterære høydepunktene. Barsel har færrest ord, men treffer fasen før barnet fyller 1 år best. De to andre opplever jeg mer som motsvar til sosiale medier og glansbildefremstillingen av det å gå hjemme, men de blir mindre universelle enn Barsel. Jeg syns det er bra at morsrollen og barseltiden diskuteres i litteraturen. Selv opplevde jeg det som en tid der man, tiltross for beskrivelser av «mamma-mafiaer» som tar over kafeer, ofte er alene og litt ensom med sin egen baby. Da er det godt å vite at flere har det sånn, man er ikke alene.