Dere vet det sikkert allerede, men jeg er ikke flink til å følge med, og kjente dermed en liten sjokkbølge komme over med dag jeg leste gjennom Klassekampens kultur og medier-arkiv i går kveld og så at Norli og Libris nå skal slå seg sammen. Det vil si at Aschehoug og Co. As og NorgesGruppen ASA (som ikke engang kan norsk rettskriving) har inngått avtale om å fusjonere selskaper som i sin tur eier Norli og Libris.
Klart, «sjokkbølge» er vel å ta litt hardt i. Jeg ble ikke sjokkert, men heller litt oppgitt. Ja, oppgitt er helt klart et bedre ord. For det er unektelig noe som forsvinner når to kjeder fusjoneres: Mangfold.
– Bokhandlene blir stadig likere, noe som forverres av kjede-utbyggingen. Egentlig er det en fin tanke at alle i hele landet skal kunne ha tilgang til de samme bøkene i de samme butikkene, men samtidig går det ut over mangfoldet. I utlandet ser man en helt annen struktur og helt annen profil i bokhandlerleddet, der butikker finner sine egne nisjer og spesialiteter. Til sammenlikning er alle norske bokhandlene til forveksling like, og de er eid av de store forlagene som eier alle mulige ledd av denne verdikjeden, sier Tronsmo.
Jeg er enig. Samtidig har vel dette mangfoldet minket stadig, selv uten fusjoneringsplaner. Både Libris og Norli i Oslo tilbyr for eksempel kafévirksomhet ved siden av bøkene. Kjøp en bok, så en latte og en kringle (men hvem spiser kringler nå for tida, kjør på med biscotti til folket!), og sett deg ned med en bestselger foran deg.
Om Norli og Libris i utgangspunktet har forskjellig profil og forskjellig utvalg, det skal jeg ikke uttale meg om, selv om jeg innbiller meg at det nok er visse forskjeller (er ikke Norli mer «seriøs» i framtoninga?), men det faktum at de etter fusjonen, om den godtas av Konkurransetilsynet, kommer til å sitte på opp til 45 prosent av bokhandelmarkedet, er en forstyrrende tanke.
Norge kommer til å vise et ganske annet ansikt enn det man kan se i andre land, for eksempel i Italia der det ennå finnes små bokhandlere på hvert et gatehjørne. Istedet for å tenke «nisje» og «unik», tenker kjedene «likhet». Man skal gå inn i en kjedebutikk og vite hva man får.
Kan hende det er mitt tidlige radikale standpunkt mot store selskap som tar monopol og strømlinjeformer hverdagen vår, som gjør meg bekymret, men det betyr ikke at det er en reell grunn til bekymring. Man kan lett se for seg at en slik fusjon vil føre til at markedet i enda større grad vil styre utgivelsene. Det som selger vil få enda mer makt, og makten vil konsentreres enda mer:
– En ytterligere kommersialisering, er kommentaren til Trond Andreassen, leder av NFF – Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.
Han har i mange år advart mot maktkonsentrasjon, og sier at fusjonen mellom Norli og Libris plasserer seg inn i lengre tendens:
– Først kom den horisontale integrasjonen ved at de store kjøpte småforlagene og seinere fikk vi den vertikale integrasjonen da storforlagene også kjøpte bokhandlerkjeder og distribusjonsleddene. Enhetene blir større og større. Bransjen preges av en strukturrasjonalisering der behovet for strømlinjeforming er stort.
Strømlinjeforming, eller standarisering, er vel og bra i visse situasjoner. Jeg har for eksempel ofte etterlyst standarder på ladere og teknologiske innretninger generelt, fordi det gjør hverdagen lettere. Men når det kommer til litteratur, har jeg en motvilje mot å gjøre den lettest mulig. Da forsvinner jo noe av poenget med litteraturen, og med kunsten generelt. Det er viktig at det er rom for å promotore og pushe på folk de bøkene, og den kunsten, som kan utfordre oss, ikke bare lulle oss i søvn etter en slitsom dag på jobben.
Leder for dette nye selskapet, om det godkjennes av Konkurransetilsynet, Nils Sund, sier at fusjonen ikke vil påvirke de to kjedenes profil. De skal ikke slås sammen til Norbris eller Libli eller Norlibris, bare eies av samme konsern. Om det vil få andre konsekvenser gjenstår derimot å se.
Det er heldigvis sånn at en god bokhandel er god fordi de som jobber der er flinke. Jeg er bokansvarlig i en ARK-butikk, kjeden som for mange er monster-kjeden, den mest kommersielle av bokkjedene, og ja, vi får masse bøker som er kjøpt opp sentralt, og vi har retningslinjer vi skal følge, plakater av bestselgere i vinduene og masseeksponering av bøker som egentlig selger seg sjæl – men vi har også alt annet, vi har alle bøkene vi tror på, vi har alle bøkene vi synes er bra, vi satser på smalere ting, vi er bokinteresserte, oppegående, flinke, smarte, bra folk som jobber i bokhandelen og når det gjelder dette med at kjedene blir så like – så er det som sagt opp til de som jobber i butikken, de som møter kundene, de som bestiller inn alle bøkene _utenom_ det som blir bestilt inn over hodene på dem, som altså bestemmer kvaliteten og fokuset i bokhandelen sin.
Jeg står i hvert fall opp hver morgen, går på jobb, og gjør mitt beste for å selge bra bøker, ha fokus på god litteratur, prate med bra kunder og gjøre en innsats for det _jeg_ tror på, selv om jeg jobber i den bokhandelkjeden som selger mest av Shantaram.
Bra innspill Linn! Det er en ryggmarksrefleks for meg å være kjede-kritisk. Samtidig er det helt klart at om de som driver kjeden faktisk er interessert i det de gjør og interessert i å ha kunnskapsrike medarbeidere, så vil det jo gjøre sitt til at opplevelsen ikke blir «komme inn på mcdonalds/rema» selv om kjeden er stor. Jeg tenkte såvidt på Platekompaniet mens jeg skrev dette, som har det som mantra å hanke inn folk gjennom en sirlig utsilingsprosess (og jeg vet, jeg har vært gjennom den!) og sånn sett klarer å holde en viss kvalitet på utvalget, men det var en hastig refleksjon som ikke kom særlig langt.
Men nå er ikke dette egentlig en kritikk mot bokhandlene, altså butikkene og folka som jobber der. Det er hovedsaklig en skepsis til den store maktkonsentrasjonen. ARK er kanskje en svær kommersiell kjede, men står likefullt for ikke mer enn en fjerdedel av markedet (som riktignok er mye). Norli og Libris (eller selskapet som vil eie dem etter en fusjon) kommer derimot til å stå for opp mot halvparten (anslagene varierer).
Jeg er jo i bunn og grunn enig i det du sier, det beste hadde jo vært om alle drev sine egne sjapper – at det var miniTronsmo’er og Tiger’e over hele linja. Men det er jo mange fordeler også ved å ha en sterk kjede i ryggen, samtidig som det kan være veldig dumt, av de grunnene du jo setter fokus på i innlegget ditt.
Akkurat Platekompaniet er jo blitt veldig trist, da mer og mer av plassen brukes til spill – men hei, undertegnede er jo en av de gammeldagse som fortsatt kjøper skiver og _ikke_ bare laster ned en film i stedet for å kjøpe den også.
Men ja, poenget mitt – en kjedebutikk har fordeler, ved sterke penger i ryggen og muligheten til å ta inn store kvanta av bøker og dermed gjøre en forskjell, men om en bok-kjede drives av noen som ikke _vil_ bruke makta si på noe annet enn det som allerede selger, og om de stopper de som jobber i butikkene fra å bestille egne titler basert på kundekretsen som de lokale kjenner bedre enn de som sitter på hovedkontoret – så snakker vi jo om triste greier, definitivt. Men såvidt jeg vet er både Norli og Libris fulle av kompetente bokhandlere og det vil jo forhåpentligvis ikke forandre seg nå, selv om de får en ny, felles bigboss.
Jeg synes skepsisen din er sunn, jeg, Hanne.
Synes poenget til Linn er veldig bra. Dessverre er det nok slik at vi vanskelig unngår de store kjedene fremover. Uansett hva slags kjede som eier bokhandelen så er det de som jobber der som «skaper» bokhandelen. HVis de får lov til det.
Greia blir vel å finne seg en så ok som mulig bokhandel i nærheten av der du bor/går/studerer/jobber, hvor de ansatte har en viss grad (helst stor) grad av handlefrihet. Så må man faktisk også kjøpe så mye som mulig der, få venner og bekjente til å gjøre det samme. For til en viss grad er dette også oss frobrukere/lesere sitt ansvar. Det er jo penga som rår i alle kjeder, men hvis de selger godt på å ta inn bøker de liker lokalt får de som regel lov til å holde på. Noe som gir en bedre bokhandel for oss som går der. Men hvis man handler mer og mer på nettet og der du får boka billigst (de som alle har) er du også med på å undergrave næringsgrunnlaget for den spesielle lille gode sjappa som lå der i alle år. Støtt din lokale (kaviltets-)bokhandler idag. Kjøp ei bok!