Dere vet det sikkert allerede, men jeg er ikke flink til å følge med, og kjente dermed en liten sjokkbølge komme over med dag jeg leste gjennom Klassekampens kultur og medier-arkiv i går kveld og så at Norli og Libris nå skal slå seg sammen. Det vil si at Aschehoug og Co. As og NorgesGruppen ASA (som ikke engang kan norsk rettskriving) har inngått avtale om å fusjonere selskaper som i sin tur eier Norli og Libris.

Klart, «sjokkbølge» er vel å ta litt hardt i. Jeg ble ikke sjokkert, men heller litt oppgitt. Ja, oppgitt er helt klart et bedre ord. For det er unektelig noe som forsvinner når to kjeder fusjoneres: Mangfold.

– Bokhandlene blir stadig likere, noe som forverres av kjede-utbyggingen. Egentlig er det en fin tanke at alle i hele landet skal kunne ha tilgang til de samme bøkene i de samme butikkene, men samtidig går det ut over mangfoldet. I utlandet ser man en helt annen struktur og helt annen profil i bokhandlerleddet, der butikker finner sine egne nisjer og spesialiteter. Til sammenlikning er alle norske bokhandlene til forveksling like, og de er eid av de store forlagene som eier alle mulige ledd av denne verdikjeden, sier Tronsmo.

Jeg er enig. Samtidig har vel dette mangfoldet minket stadig, selv uten fusjoneringsplaner. Både Libris og Norli i Oslo tilbyr for eksempel kafévirksomhet ved siden av bøkene. Kjøp en bok, så en latte og en kringle (men hvem spiser kringler nå for tida, kjør på med biscotti til folket!), og sett deg ned med en bestselger foran deg.

Om Norli og Libris i utgangspunktet har forskjellig profil og forskjellig utvalg, det skal jeg ikke uttale meg om, selv om jeg innbiller meg at det nok er visse forskjeller (er ikke Norli mer «seriøs» i framtoninga?), men det faktum at de etter fusjonen, om den godtas av Konkurransetilsynet, kommer til å sitte på opp til 45 prosent av bokhandelmarkedet, er en forstyrrende tanke.

Norge kommer til å vise et ganske annet ansikt enn det man kan se i andre land, for eksempel i Italia der det ennå finnes små bokhandlere på hvert et gatehjørne. Istedet for å tenke «nisje» og «unik», tenker kjedene «likhet». Man skal gå inn i en kjedebutikk og vite hva man får.

Kan hende det er  mitt tidlige radikale standpunkt mot store selskap som tar monopol og strømlinjeformer hverdagen vår, som gjør meg bekymret, men det betyr ikke at det er en reell grunn til bekymring. Man kan lett se for seg at en slik fusjon vil føre til at markedet i enda større grad vil styre utgivelsene. Det som selger vil få enda mer makt, og makten vil konsentreres enda mer:

– En ytterligere kommersialisering, er kommentaren til Trond Andreassen, leder av NFF – Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.

Han har i mange år advart mot maktkonsentrasjon, og sier at fusjonen mellom Norli og Libris plasserer seg inn i lengre tendens:

– Først kom den horisontale integrasjonen ved at de store kjøpte småforlagene og seinere fikk vi den vertikale integrasjonen da storforlagene også kjøpte bokhandlerkjeder og distribusjonsleddene. Enhetene blir større og større. Bransjen preges av en strukturrasjonalisering der behovet for strømlinjeforming er stort.

Strømlinjeforming, eller standarisering, er vel og bra i visse situasjoner. Jeg har for eksempel ofte etterlyst standarder på ladere og teknologiske innretninger generelt, fordi det gjør hverdagen lettere. Men når det kommer til litteratur, har jeg en motvilje mot å gjøre den lettest mulig. Da forsvinner jo noe av poenget med litteraturen, og med kunsten generelt. Det er viktig at det er rom for å promotore og pushe på folk de bøkene, og den kunsten, som kan utfordre oss, ikke bare lulle oss i søvn etter en slitsom dag på jobben.

Leder for dette nye selskapet, om det godkjennes av Konkurransetilsynet, Nils Sund, sier at fusjonen ikke vil påvirke de to kjedenes profil. De skal ikke slås sammen til Norbris eller Libli eller Norlibris, bare eies av samme konsern. Om det vil få andre konsekvenser gjenstår derimot å se.