I august ble det kjent at bokhandelen på John Colletts plass skulle nedlegges – med økte husleiekostnader gikk det ikke å drive. Ullevål hageby-naboene protesterte, men det var for sent.

Hvordan sørger man for at en bokhandel ikke blir nedlagt? Man handler bøker der. (Hvordan redder man en diktsamling? Man låner den, sjekk initiativet til Kristine Tofte) Det er kanskje for sent for bokhandelen på John Colletts plass, men det er ikke for sent for Bokstua på Bislett, som også ligger i et eldre bygg og ikke er i en av de store kjedene.

Dette bildet tok jeg i går, og med Bislett stadion og 21-bussen som speiler seg i vinduet er det jo bare en Osloklisjé. Men utstillingene der er bare så vanvittig bra: Tenk om flere bokhandelvinduer så slik ut? (minus de uncanny dukkene…)

Jeg havnet innom på grunn av de fine tilbudskurvene (med et litt slepphendt forhold til fastpriser), og ble bare helt lamslått. Bokstua har et fantastisk utvalg barnelitteratur, og ikke bare det: Det er presentert så innbydende og med kroker der man kan sette seg og lese.

Jeg kjøpte Meg eier ingen i bursdagspresang, og mens den ble pakket inn kom vi i snakk om Min kamp 6, forventninger og erfaringer med de forrige. Bøker kan du kjøpe på internett. Men der kan du ikke snakke med bokhandlere. Og (sorry Linn, bokhandlerkjedenes ridder) i de store kjedene føler jeg ofte at jeg ikke kan det heller.

Bokstua ligger på Sofies plass, og på nettsidene sine har de bilder også innenfra. Dette innlegget er – faktisk – ikke sponset.