Vi vender tilbake til serien hvor jeg prøver å presentere litteraturteori på en enkel måte, og i dag skal det handle om Viktor Sjklovskij (1893-1984). Mannen med det vanskelige navnet var en russisk litteraturteoretiker og er kanskje det beste stedet å starte for å forstå litteraturteori i dag, ja, kunstbegrepet i det hele tatt. Mer elementært kan det neppe bli.

Hverdag vs kunst

Sjklovskij var altså opptatt av hva som egentlig kan beskrives som «det litterære» eller kunstneriske. Han skiller mellom det språket vi bruker til å kommunisere i hverdagen og det dikteriske språket som brukes i kunsten. Hverdagsspråket preges av språklig økonomisering, og vårt valg av ord styres av regelen om besparelse av oppmerksomhet. I hverdagsspråket prøver vi så godt vi kan å uttrykke oss så entydig og konsist som mulig. Vi minimerer den tiden og energien vi trenger å bruke nettopp fordi vi ikke er uendelig forsynt med noen av delene.

Et resultat at denne økonomiseringen er en automatisering av handlinger, språk og sinn. Vi er ikke lenger bevisst våre tanker. Vi ser uten å se: Koden til bankkortet, innstillingen på vaskemaskinen. Husket du egentlig å låse døren da du gikk hjemmefra? Automatiske handlinger krever lite hjerneceller, og vi oppnår slik den rasjonaliseringen vi trenger for å være effektive i hverdagen. Hvis jeg for eksempel hadde startet på en lang, poetisk utgreiing for å forklare deg veien til busstoppet, hadde det vært både tidkrevende og lite hensiktsmessig.

Underliggjørelse som virkemiddel

Kunsten eksisterer i følge Sjklovskij for å gi oss livsfølelsen tilbake, for at vi ikke skal gå ubevisste gjennom livet. Vi skal få en følelse for tingene rundt oss som er et syn og ikke bare en automatisk gjenkjennelse. Virkemiddelet er underliggjørelse.

For Sjklovskij er oppfattelsen et mål i seg selv – det handler derfor om å forlenge denne prosessen. Vanskeliggjøring og motstand får tankene ut av vante baner og gjør oss oppmerksom på tingenes eksistens. Det skal med andre ord ta tid å lese poesi. Det er i det du strever med å forstå at du går over fra å gjenkjenne til å observere.

Metaforen, et typisk trekk ved poetisk språk, er et godt eksempel på underliggjøring. Helt vanlige ting får en ny betydning når vi beskriver dem annerledes enn vi pleier. Jeg synes diktet ”Grekernes ord” av André Bjerke er et godt eksempel på vellykket metaforbruk og underliggjørelse. Diktet starter slik:

Fugler fra munnen er grekernes ord:
lette av himmelrom, tunge av jord.

Her handler det om en underliggjørelse av språket i seg selv – hverdagslige ord som plutselig får en kunstnerisk dimensjon.

Barnelitteratur

En skal tidlig krøkes, og mange barnebøker inneholder da også en god dose underliggjørelse. Ta for eksempel Inger Hagerup ”Så rart å være edderkopp” eller ”Mauren”. Også scifi-litteraturen er proppfull av underliggjørelse. Jeg tar et eksempel fra boken jeg holder på med nå for tiden. Den foregår i 1985 i et parallelt univers til vårt eget:

”What is this?” I asked, smelling it cautiously.

“Good, eh? You can pick it well before ripe, transport it thousands of miles if necessary and it will keep fresh in its own hermetically sealed biodegradable packaging. Nutritious and tasty too. It was sequenced by a brilliant engineer named Anna Bannon.”

fra The Eyre Affaire av Jasper Fforde

Joda, det er selvsagt bananen det er snakk om – sett i et nytt lys.

Av scifi for barn nevner jeg Philip Newts bøker om Roboten Mathilda, hvor det å handle sin egen mat på butikken er blitt arkaisk og enhver familie har sin egen robot. Igjen blir vår hverdag sett i et nytt, underliggjørende lys, og vår oppfattelse av enkle ting vi er vant til å ha rundt oss, problematiseres.

Kilde: Sjklovskij, V. «Kunsten som grep» i Kittang, A. (red.) Moderne litteraturteori – en antologi. 2003