Ingen hemmelighet at Bokmerker-redaksjonen er glad i temauker – tidligere har vi hatt temaene Harry Potter og Tyskland. Med ukens spurn sparker vi i gang uken hvor vi fokuserer på koblingen film og bøker.
Kan filmatiseringen være bedre enn boken?
Anna Katharina
Selvsagt. Jeg tror spesielt bøker med mye handling og kjappe replikker blir bedre på film. Motsatt er bøker med mye refleksjon ikke alltid like greit å få til på kinolerretet. Den siste Harry Potter-filmen synes jeg klarte overgangen svært godt fordi regissøren tydeligvis hadde forstått forskjellen på litterære og filmatiske virkemidler. Man kan gå mye mer inn og ut av scener i en film, og denne gangen dro de fordel av de visuelle virkemiddelet filmen faktisk er og droppet mange overflødige replikker.
Hanne
Helt klart! Nå var jeg aldri storfan av chick-lit, men Bridget Jones dagbok er et klart eksempel på en historie som funker mye bedre som film enn som bok.
Julie B
Ja! Et stjerneeksempel er Twilight-filmen, som er drastisk mye bedre enn boka. Men ikke ta mine ord for det, les heller NYMAGs Vulture slideshow om 34 grunner til at New Moon filmen er bedre enn New Moon boka. De har en tilsvarende for første filmen også. Men man har også seriøse filmatiseringsprosjekt som jeg syns er gode, for eksempel La den rette komme inn. Forøvrig handler jo filmen Adaptation om nettopp dette, og for de som ikke har sett den er det virkelig en løp-og-kjøp-situasjon.
Julie H
Ja, selvsagt! Jeg er igrunnen imot at en film basert på en bok alltid skal bli vurdert i forhold til boka. Film er et selvstendig medium, og det er ikke oppnåelig, og heller ikke et mål, at filmen skal romme alt boka omfatter. De mest vellykkede adapsjonene jeg har sett
er de som klarer å velge ut noen sentrale deler av historien, og gjøre disse gjennomført, i stedet for å omfavne alt. Jeg føler sjelden et behov for å lese boka før jeg ser filmen. Om jeg så har lest boka til filmen har jeg hatt best erfaring med å la det gå litt tid mellom, slik at jeg ikke er alt for påvirka av boka når jeg ser filmen og vice versa.
Kristin
Jeg har blitt flinkere til å se filmen og boken som selvstendige enheter etter hvert, og er ikke i tvil om at filmatiseringer kan være dødskule. Jeg er en sucker for Jane Austen-adaptasjoner, liker også Mannen som elsket Yngve, Charlie og sjokoladefabrikken og Matilda. Jeg var alvorlig John Irving & Nick Hornby-frelst en periode, og klarte ikke å se filmatiseringene av yndlingsbøkene. Både The Cider House Rules og High Fidelity ble skrudd av etter knappe ti minutter.
Linn
En av mine mange favorittfilmer er High Fidelity (2000) og den er jo basert på en bok. Og, med fare for å banne i kirka nå, jeg synes filmen er bedre enn boka. Jeg tror det Hornby klarte best i boka skinte kraftig igjennom og ble enda bedre i filmen. Fortellerstemmen med de humoristiske og selvmedlidende betraktningene får liv gjennom Rob, hovedpersonen, han forteller selv om han f.eks. er på date eller i en annen situasjon ved å kikke rett inn i kamera og fortelle hva han tenker, noe jeg synes funka kjempebra. Jeg må innrømme at jeg som oftest synes boka er bedre enn filmen, men kanskje er det bare fordi jeg liker det å lese bedre enn jeg liker å se film.
Siden jeg er en treig fyr som ikke husker hva han skal gjøre, hiver jeg med en kommentar istedet.
Jeg skal være avvikeren og si nei!
Jeg er rett og slett ikke spesielt glad i film som medium, og har enda tilgode å finne en filmatisering som kommer på høyde med originalen. I noen tilfeller har jeg selvsagt ikke lest originalverket, men når jeg gjør det finner jeg nesten alltid at boken overgår filmen i å formidle budskap og skape inntrykk.
Det værste med filmatiseringer er likevel at de forskyver bokens karakterer fra hodet mitt, slik at jeg ufrivillig ser for meg filmkarakterene neste gang jeg leser boken. Uggh.
Jeg skulle egentlig legge til litt mer, jeg, men det forsvant i døgnet-rundt-jobbing og trøtthet. Men både Julie H og Kristin er innom det jeg ville si; at en filmatisering av ei bok ikke ER boka.
Man bør heller tenke på det som oversettelse, for det er det man gjør: oversetter boka/historien til et annet medium/mediet (klarer aldri å huske når man skal bruke hvilket ord). Og som med oversatt prosa og poesi vil det alltid være noe som går tapt og noe som kommer til.
Dessuten er nå de fleste filmer løselig basert på en eller annen bok, er de ikke? Det er i alle fall garantert flere enn du tror :)
Julie H gjorde meg oppmerksom på denne gode listen over filmer som er basert på en bok.
Er en original-fantast på oversettelser og, så føler ikke at det er et problem.
Er også klar over at de fleste filmer er basert på bøker, men tror aldri det har skjedd at jeg har lest både boka og sett filmen for så å hevde at filmen er bedre.
Bøker er rett og slett et overlegent medium i forhold til film. Filmer nærmer seg bare når de går over i langform og heter TV-serier.
Skjønner at du er bokfantast! Jeg vil jo også ideelt sett lese bøker på originalspråket, men det begrenser seg jo dessverre til norsk/skandinavisk og engelsk. Men om du mener det kun er tv-serier som kan måle seg med bøker, da tenker jeg at det er den lange historien du liker. Hva da med noveller? På mange måter er det jo det en film er i større grad, i alle fall i tidsformat.
Jeg tror nok filmen kan være bedre enn boka, problemet er at det er bare de virkelig gode bøkene som blir til film. Og da er det nesten for mye å forlange at filmen skal bli bedre.
Selv mener jeg at mini-serie-formatet passer bedre til mange bøker, spesielt større bøker.
Sånn sett er vel Twilight et godt eksempel, Knut, som Julie B nevner?
Jeg skriver særemne om Twilight – Evighetens kyss, både boka og filmen. Lurer derfor på om noen kan hjelpe meg å finne noen filmatiske virkemidler som er brukt i filmen? For eksempel lyssetting, farger, kameravinling osv. Hadde vært til stor hjelp for meg. Hvis noen også har gode tips til ting som er endret, fjernet, lagt til eller beholdt i filmen i forhold til boka blir jeg også veldig takknemlig!