La den rette komme inn
John Ajvide Lindqvist
Cappelen Damm, 2005 (på svensk 2004)
Først, om du ikke har sett filmen La den rette komme inn, og ikke vet noe om den, stopp lesingen nå og få tak i den.
La den rette komme inn var satt i krimhylla på biblioteket, noe som umiddelbart føles som en feilplassering. Den har mange elementer som vil være fremmed for krim, selv om kanskje formen ikke er helt ulik. Oscar er en 12 år gammel, overvektig gutt som mobbes på skolen. Han nasker snop på butikken og går hjem for å trøstespise mens han leser i avisutklippsboka si om forskjellige drap og drømmer om å kunne hevne seg på de kjipe guttene på skolen. En natt flytter en jente og en mann inn i naboleiligheten, og etter deres ankomst til drabantbyen begynner horrible ting å skje. En gutt blir funnet drept i skogen med alt blodet tømt fra kroppen, og en etterforskning settes i gang. Samtidig blir Oscar kjent med nabojenta Eli, som alltid er ute tynnkledt, men som er en kløpper på å løse Rubiks kube. De to finner hverandre, samtidig som at alt rundt dem blir mer og mer vanskelig.
Måten La den rette komme inn fortelles på er ikke ulikt en krimbok. Den skifter hyppig synsvinkel, så vi får med oss handlingen fra en rekke perspektiver. I tillegg til Oscars, blir også en ungdomsgjengs, politietterforskernes, og alkoholikernes syn grundig utforsket, samtidig som at Lindqvist også fletter inn andre synsvinkler fra mer tilfeldige karakterer. Dette gjør boka litt forvirrende i begynnelsen, men etter hvert gir det forfatteren mulighet til å holde en rekke bihistorier sammen. Leseren sitter på den måten med et slags helhetsbilde av situasjonen, der mysteriet ikke er hvem som er morderen. Snarere er spenningen knyttet til forholdet mellom karakterene, hva som knytter dem sammen, og hvordan det kommer til å utvikle seg.
Lindqvist er flink til å skildre karakterer, hvordan de tenker, hvordan de snakker og forholder seg til hverandre. Oscar føles som et barn på måten han snakker og hvordan han tolker ting rundt seg. Alkoholiserte Lacke oppleves som den typen desillusjonert person han er ment å være, samtidig som at beskrivelsen ikke blir klisjepreget.
Oscar og Eli slik de framstilles i filmatiseringen.
Filmatiseringen av La den rette komme inn er vellykket på flere plan. For det første har man gjort en del nødvendige begrensninger av plottet, der man har skåret vekk flere bipersoner, og forenklet handlingen. Til tross for at dette er et nødvendig grep som gjøres i alle adaptasjoner, er det spesielt vellykket her. Men viktigere, og her føler jeg mange adaptasjoner vanligvis feiler, man har valgt hva man ønsker å fortelle. Filmen har fått et tydelig fokus på forholdet mellom Eli og Oscar, og så har man valgt å heller fortelle en litt annen historie som får fram det vakre og skjøre mellom dem. Mange av dialogene er direkte overført fra boka, noe som jeg ser på som en bekreftelse på Lindqvists evne til å skrive realistisk dialog.
Det mest interessante grepet er at så å si alle karakterene fremstilles som påfallende mer sympatisk i filmen enn i boka. Ikke bare i personlighet, men i dypt grunnleggende ting som motivasjon og hvem de egentlig er. Handlingen er relativt lik den vi blir servert i romanen, likevel føles filmen som et selvstendig verk. Dette forsterkes av et tydelig og vakkert stilistisk utrykk i typisk skandinavisk stil.
Jeg skal anbefale noe litt uten om det vanlige her. Se filmen først! Etterpå kan du lese boka, men det er strengt tatt ikke nødvendig. Filmen forteller den mest interessante delen av boka på en vakker måte, og selv om romanen tilbyr mer handling og mer forklaring, er det en annen, og mer misantropisk stemning over det hele.
Jeg vil gjerne få rope høyt at alle MÅ lese boka, for det er en av de aller vakreste bøkene jeg har lest noengang. Og dere burde lese denne utgaven, bare for å få med dere Johan Harstads eminente essay på baksida: http://www.cappelendamm.no/main/katalog.aspx?f=1102&isbn=9788204104960
Lettere spoilers!
Det morsomste med filmen er at man kan tolke den en god del anderledes enn boka. Du sier at en del av karakterene er mer sympatiske i filmen, men for meg ble blant annet Eli mye skumlere fordi implikasjonene om hvordan hun benytter seg av menneskene rundt seg er mye klarere.
Boka forteller en del i klartekst som i filmen bare hintes til, og jeg er liker at slutten enten kan tolkes som en «lykkelig» slutt og et koselig «puppy-love» øyeblikk eller en tragisk skjebne for en liten gutt som har et monster i bagasjen:)
Nå syns jeg du er avslørende Axel. Jeg sier SPOILER ADVARSEL på dette innlegget.
Men mannen som er med Eli er jo et ekstremt eksempel på at han blir framstilt som en kjip horribel mann i boka, og en forsåvidt trivelig fyr i filmen. Man lar seerne tro at han er motivert av å være faren hennes eller lignende, mens han i boka helt åpenbart er motivert av egne, sykelige interesser. Forholdet mellom dem er også mye mer kynisk. Enkel detalj som når han går inn i baren der alkoholikerne er, i boka bestiller han 3 glass whiskey på rappen og spanderer på en av dem, i filmen drikker han et glass melk(!). Eli er jo også mindre sympatisk, i boka legges det jo opp til at hun også vurderer Oscar.
Enig i at slutten er interessant i sin tvetydighet. Det var en av min grunner for å lese boka, ville se om den var mindre tvetydig der, om det kanskje var en slags «fantasi» og at hun ikke egentlig hadde grepet inn.
Puttet inn advarsel, enda jeg synes jeg ikke røpet spesielt mye.
Jeg bryr meg aldri om spoilers, så har kanskje en tendens til å si mer enn folk vil høre om de liker å bli overrasket.
Eg har bare lese boka og endå ikkje sett filmen. Dermed er dette eit veldig interessant innlegg. Boka var vakker. Og eg har fått skyhøge forventningar til filmen nå.
Axel: Er ikke så opptatt av spoilers selv, men for noen er det jo ekstremt viktig. Kan anbefale deg denne t-skjorta om du liker å tulle med dem generelt http://www.threadless.com/product/844/Spoilt
Bai: Interessant, jeg er veldig interessert i hva du syns om den, for jeg mistenker at man får et helt annet inntrykk av filmen dersom man ser den etter å ha lest boka, for da «vet» man likesom mer enn resten av filmuniverset. Og da må man jo oppfatte alt annerledes. Rapporter gjerne tilbake. Det kan være at grunnen til at jeg ikke ble solgt av boka var fordi alt det veldig bra med den var ting jeg opplevde for første gang i filmen, og dermed ikke «overrasket» meg på noen måte.
lol likte ikke det med pedo og mordXD
lol likte ikke det med pedo og mordXD