Kjønn søkes
Kjønn har preget litteraturdebatten denne uken. NRK kunne en tidlig morgen fortelle om Ålesund folkebibliotek som hadde valgt å lage en egen manneavdeling der menn skal kunne lese om det som gjør menn til menn. Vi merker oss at tiltaket har møtt kritikk der en advarer mot å bygge opp under kjønnsstereotyper. I Bokmerkerredaksjonen har vi heller valgt å gå i oss selv, og vi spør oss hva vi kan gjøre for at menn skal få mulighet til å lese bøker? Vi er en overveiende kvinnedominert redaksjon, og vi tar selvkritikk, det er åpenbart umulig for oss å formidle litteratur til menn. Dersom du er en leseglad og skrivelysten ung og pen mann er du velkommen til å ta kontakt. Siden du er mann vil du kun få mulighet til å anmelde de bøkene vi ikke gidder å lese, som handler om det eneste du er interessert i, stort sett som jakt-, bil- og fiskebøker. Det vil frigjøre vår tid slik at vi kan ta fatt på kvinneforlaget Silkes bøker med erotikk og glamor. Vi ser fram til å høre fra deg.
Nært, så nært
Kvinnen som gjerne blir sett på som selve symbolet på intimitetstyranniet og skille mellom manns og kvinnelitteratur, Hanne Ørstavik, er i vinden igjen denne uken, med intervjuer i en rekke aviser, og gode anmeldelser av hennes nye bok 48 rue Defacqz. Noen husker kanskje hvordan hennes tidligere venninne anklaget henne for å i for stor grad bruke av henne og hennes liv i forfatterskapet hennes. I Norge ble denne debatten raskt sablet ned av andre forfattere, litteraturvitere og der til lignende, kanskje med rette, men et blogginnlegg på den amerikanske Salon aktualiserer denne problemstillingen som så ofte overses i vår postmoderne, la-fiksjon-og-fakta-blandes-i-en-herlig-uhånterlig-smørje verden. Hvor langt kan man gå med å utlevere sine egne barn i bok- og spalteform.
Kvantitet over kvalitet?
Karl Ove Knausgård er også svært selvbiografisk i sine kommende seks (!) bøker der han, i følge Aftenposten, skriver om ”sin fars død, sin egen debut og sin kamp for å mestre livet, alkoholen og menneskene rundt seg”. Knausgård leverte et 2000 siders manus som forlaget valgte å dele inn i seks utgivelser, tre før jul og tre etter. Bokmerkerredaksjonen betviler at Knausgård hadde økonomiske insentiver da han gikk for et slikt manus, men det ser ut som at det er en trend der forfatterne må komme med flere utgivelser for å få til rødvin og printerpapir. Ian Banks, en relativt godt betalt forfatter innenfor sjangerne science fiction, horror og fantasy, har måttet akseptere lønnskutt og svarer med å øke hyppigheten på utgivelsene sine. Ekstremversjonen er som vanlig i USA der James Patterson har signert en avtale om å skrive 17 bøker innen utgangen av 2012. Vi ønsker lykke til.
Til disposisjon
Pressemeldingen tikket inn hos Bokmerkerredaksjonen på torsdag. På mail, men det føltes som om den burde ha kommet på et maskinskrevet ark, i en konvolutt, i posten. Vi tillater oss å sitere den i sin helhet:
William Nygaard slutter i H. Aschehoug & Co ved oppnådd pensjonsalder. Arbeidsforholdet avsluttes 31. mars 2010. Nygaard ble ansatt som daglig leder i forlaget 1. april 1974. Søket etter Nygaards etterfølger som forlegger/konsernsjef er påbegynt. Stillingen vil bli utlyst i nærmeste fremtid. Konsulentselskapet Hodejegerne er engasjert for å bistå i ansettelsesarbeidet.
Vi siterer den i sin helhet fordi det er den første pressemeldingen vi har fått som ikke er ulidelig kjedlig bokpromotering, men også fordi vi merker oss at det skal finnes en ny daglig leder. Bokmerkerredaksjonen består av en rekke litteraturvitere, og undertegnede er til og med økonom i tillegg. Riktignok har vi ingen hage, Dagbladet ser ut til å være mest opprørt over hagefesttapene, men jeg bor ved siden av en park, så det skal ikke stå på det. Vi stiller oss i alle fall til disposisjon.
Apropos å nå en høy alder, vi merker oss at vi blir eldre, og vi lurer på hvilken effekt det har på hvordan vi oppfatter karakterer. Wayne Gooderham har blogget om hvordan man oppfatter sin egen alder i et litterært perspektiv. Det er dog usikkert hva som er konklusjonen, bør vi lese gamle klassikere med unge heltinner og helter på nytt og se dem i et modent lys, eller bør vi la minnene om dem slik vi oppfattet dem da få stå i fred for nytolkning? Vi grunner videre.
Hist og pist
Det er mye som skjer og til slutt nevner vi i fleng at Amish-romaner er det nye hotte, vampyrbøker kan gå og legge seg i kista. Utover det har vi fått en god innføring i Google-rettssakens implikasjoner av Guardian blogger Phillip Jones. Vi gleder oss over at Douglas Coupland har skrevet en ny bok, men lurer på om vi er lei Jane Austen spin-off prosjekter, selv når sex er sentralt.
Så! God helg, gå på loppis, redd en bok, og tips oss om du kommer på noe kult: nyheter@bokmerker.org
Patterson trenger vel ikke lykkeønskninger, da det neppe byr på problemer å produsere 17 bøker for en mann som i hovedsak er et merkenavn heller enn forfatter. Mannen er jo kjent for å samlebåndprodusere bøker ved hjelp av «med-skribenter», så vi trenger neppe frykte at han skal pådra seg RSI av denne dealen…
Hmm…jeg hadde ikke satt meg inn i Pattersons forfatterskap. Planen min var at det ville være den unge og pene mannens jobb når han dukker opp. Men jeg tviler ikke på at han kan klare det fint uten lykkeønskninger.