Flere på twitter, blant annet poet Helge Torvund ,reagerer på at ingen av de 25 debutantene som Dagbladet presenterte her om dagen var poeter. Diktdebutant fra Samlaget, Kristina Leganger Iversen skriver i innlegget men diktarane var ikkje invitert: melding frå db si debutantdekning om hennes erfaring med akkurat dette, og skriver til slutt dette om norsk poesi:

eg elskar norsk poesi, vi har så uendelig mykje bra norsk poesi! norsk samtidspoesi er rå, hard, mjuk, sexy, tøff, sår og spill levande. du finn knapt råare tekst i noreg i dag enn samtidspoesien. samtidspoesien forten eit større publikum, for han er absolutt ikkje den lukka, innadvente og mystiske disiplinen mange trur han er: han er eit spill levande, leikent og tilgjengeleg overskotsprosjekt.

For litt videre inspirasjon om hvilke diktsamlinger man kan lese, linker jeg til Bergen Bibliotek sin lange liste over forfattere som anbefaler deres favorittpoeter. På Biblioteket i Bergen sine nettsider finnes det også flere skatter. Vil virkelig anbefale intervjuene som Hennings Bergsvåg gjør med ulike norske forfattere som Frode Grytten, Pedro Carmona-Alvarez, Nils-Øivind Haagensen og Mette Karlsvik. Han snakker med dem om bøkene som har betydd mest for dem, om skriving, om lesing. Her et lite utdrag fra intervjuet med Carmona-Alvarez:

PCA: Jeg sluttet å skrive dagbok da jeg gikk i 7.klasse. Jeg klarte ikke å være ærlig. Jeg jugde på meg ting. Det lå en forventning i meg om at noen engang skulle finne disse bøkene og lese det som stod der. Og så dikter man og modererer. Jeg skjønte at det ikke var noen vits. For i dagbøkene må man jo være ærlig. Jeg ser på mine bøker som mine offentlige dagbøker. Der jeg forteller litt og juger mye. Løgn er også bra, så lenge det ikke går ut over noen…det har jeg blitt lært…i virkeligheten altså…at løgn kan være dårlig, men i litteraturen er den enda et virkemiddel…en inngang, en port.