Sitt ned og hold kjeft
av Knut Nærum
Cappelen Damm 2009
191 s.

”Du har et problem: Du har for mye selvtillit. Ambisjonene dine er større enn evnene”.

Slik begynner Knut Nærums nye bok. Nok en gang er det snakk om en litterær parodi. Denne gang i form av en selvhjelpsbok for de selvgode. Hvert kapittel innledes med frasen ”du tror du er noe fordi…” og etterfølges av et kriterium. Alt fra kjendisstatus, kjønn, familierelasjoner og kulturell bagasje til tro og legning harseleres med. Boken er ispedd tester, øvelser og sitater fra kjente personer. Budskapet, som Nærum også frontet i boken Å fra 2000, er ganske enkelt bokens tittel: Sitt ned og hold kjeft. ”De som gjør noe, har alltid mer skyld enn de som ikke gjør noe.” Og jeg tror søren meg han mener det. Kommunisten Knut Nærum har sett seg lei på at kapitalister og annet rusk styrer landet ut ifra egne interesser, og nå gjør han opprør. Det er folks gode selvtillit som har skylden, slår han fast.

Vi må skape en verden med mindre selvtillit og mer skam, skyldfølelse og dårlig samvittighet. Vi må bringe Janteloven tilbake. Dette arbeidet er for viktig til at vi kan overlate det til den katolske kirken og min mor.

Nærum er selvsagt også ironisk. Jeg tror jo ikke han mener at alle skal slutte å bry seg. Her er det et dobbelt budskap hvor både sofavelgerne og despotene har noe å lære – alt etter som hvordan man tolker boken.

Verden er ikke problemet. Du er problemet. Heldigvis. Det er lettere å gjøre noe med deg.

For Knut Nærum har en interessant måte å bruke ironi på, slik at boken på sett og vis blir både politisk korrekt og politisk ukorrekt. Det politisk korrekte budskapet om å tro på seg selv og stå for det man mener, er det som formidles gjennom ironi. Men dette budskapet argumenteres også for gjennom uthenging av næringslivstopper som det er kjent at Nærum ikke liker. Sånn sett får teksten en samfunnskritisk betydning dersom den leses helt seriøst. Stein Erik Hagen tar, ifølge forfatteren, faktisk for mye plass. Slik får det som ved første øyekast ser ut som en brist i logikken, en snedig betydning for bokens innhold og ironien er ikke entydig som virkemiddel. Det funker bra, synes jeg.

Forfatteren poserer. Han er for anledningen skallet.

Det er ikke bare Stein Erik Hagen som får gjennomgå i Sitt ned og hold kjeft. Boken er full av sidespark til kjente folk. Nærum har for eksempel uttalt at boken i grunnen kunne vært dedikert til Lars Sponheim, hadde det ikke vært for at han da ville blitt enda mer høy på pæra (det kan vel diskuteres etter mandagens nederlag). Og boken er morsom. I beste Knut Nærum-stil parodieres den klassiske selvhjelpsboken, og man fniser høyt flere ganger og koser seg med måten Nærum presenterer den destruktive moralen på. Særlig følte jeg meg truffet av karakteristikken av den kulturelle bedreviter:

Du leser bøker og snakker om dem etterpå. Du føler deg bedre enn mennesker som ikke gjør det, de som ikke vil eller kan eller orker eller har tid til å lese bøker. Eller råd til å kjøpe bøker.

Og hvis du lurte – ja, Knut Nærum kaster kampestein i glasshus. Men han er klar over det. Noe annet villevært svært upassende.