Voksenting
Maria Børja
Noveller
Oktober Forlag, 2010
De siste to ukene har jeg tenkt mye på sex. Det begynte med at jeg skulle lese Voksenting, og da jeg åpnet boka ble jeg konfrontert med mitt eget forhold til sex, for ikke å snakke om sex i litteraturen. Linn Strømsborg, du er prippen! sa jeg til meg selv. Jeg er det! Skikkelig gammeldags prippen, jeg er så prippen at jeg er flau over meg selv. Paradise Hotel klarer jeg fint å se på, men å lese en novelle som åpner med en blowjob, nei, det blir for mye for meg. Jeg måtte legge den fra meg litt.
Jeg trakk ned stoffet og grep rundt pikken hans. Jeg ventet ikke, men åpnet munnen og tok tak i den med leppene, slo tunga rundt hodet før jeg førte det inn i munnen. Jeg så opp på ham, han hadde lukket øynene og lagt hodet bakover. – Utdrag fra første side av den første novellen, «Han kan ikke ligge med meg»
Jeg la fra meg boka i noen dager, og tenkte mye over dette med sex i litteraturen. Hvorfor liker jeg det ikke? Er det alltid kleint? Har jeg noen bøker som inneholder sexscener som jeg synes er fine? Jeg kan erindre en sexscene fra Nordkraft som jeg synes var fin, men når jeg tenker meg om er den også litt klein. Utelukkende dårlige sexscener husker jeg mange av, og jeg tror ikke at jeg skal ramse dem opp her. Akkurat hva det er som alltid gjør sex i litteraturen kleint for meg, det klarer jeg ikke å sette fingeren på. Er det at det blir for intimt, selv for litteraturen, enda jeg føler at litteraturen alltid ellers klarer å beskrive livet slik jeg opplever det? Er sex umulig å beskrive sånn det er fordi det oppleves så individuelt, noe som er paradoksalt, da det ofte deles mellom to personer? Men det er altså ikke bare jeg som sliter med sex i litteraturen, det er faktisk en pris for dårlige sexscener i bøker, du kan se noen av vinnerne her. Mange av dem er jo flotte forfattere.
Men nå skal det handle om Maria Børja og boka Voksenting, som jeg leste ut en tidlig søndagsmorgen, i ett strekk, faktisk, etter at jeg kjempet meg forbi min egen skam. Det er jeg glad for at jeg gjorde. Jeg skal ikke lyve, det ble verre utover i boka, både skammen og sexen, for ikke å snakke om prippenheten, men det jeg likte veldig godt med denne boka forutenom at hun skriver veldig godt, det var det å utfordre meg selv, både som leser og menneske. Om man kan gå så langt som til å si at en bok kan utfordre deg som menneske. Jeg tror jeg vil gå så langt her. Det var noveller jeg leste med et øye lukket og hånden foran ansiktet, noen ganger med grimaser, passasjer jeg leste igjen og igjen bare fordi jeg måtte, selv om jeg syntes de ble for drøye, litt som det man sier om en trafikkulykke (jeg har riktignok aldri sett en trafikkulykke, så jeg vet ikke om det stemmer) – og så hadde du helt «vanlige» noveller der det ikke var innslag av verken fisting, rumpesvette, pornofilmer, oppkast eller tarmer.
Det er voldsomt og ‘in your face’, samtidig som det handler mer om relasjonene mellom de unge kvinnene og deres sexpartnere, for ikke å snakke om deres seksualitet og forhold til egen kropp. Sexscenene er der for å fortelle oss noe mer, og kanskje klarer man ikke å se det ved første lesning, kanskje finnes det lesere som ikke klarer å se det i det hele tatt. Kunne historiene vært fortalt uten de drøye sexscenene? Kanskje. Men skal vi kreve at de bør fortelles uten dem hele tiden?
Varmen kom overraskende, som den gjør hvert år. Det er som om vi glemmer det fra forrige gang, at april er varmest, relativt sett, etter alt det kalde, brungrå og seige. – Utdrag fra novellen «Ja, kjør på»
Jeg har lest en del anmeldelser av boka, og jeg leser også bloggen til Maria Børja og jeg føler at Børja fortjener en anmeldelse som ikke bare handler om sex, men det er vanskelig å snakke om boka uten å nevne det. Det er heldigvis ikke bare jeg som har hatt litt problemer med lesningen, Børja stiller med en Veiledning for sarte sjeler for de som ikke klarer å komme seg forbi blowjoben på første side.
Hvorfor blir dette en anmeldelse som handler om sexen i boka, selv om jeg ikke ville det skulle handle om det? Hvorfor sa en venninne av meg at hun følte at ‘jeg kan skrive om puling’-aspektet overskygget hvor god boka faktisk var? Hvorfor er sex i litteraturen så problematisk? Hvorfor kunne jeg ikke bare skrevet om novellen som handler om en nybakt mor, der den siste setningen og tittelen på novellen, «Til du blir grei», ga meg frysninger? Eller hvorfor kunne jeg ikke bare skrevet at Voksenting er en god novellesamling som gjør at jeg virkelig gleder meg til neste bok fra Børja? Jeg mistenker at det er jeg som er prippen. Jeg får nøye meg med å avslutte med det, og håpe at det skinner gjennom prippenheten min at jeg virkelig likte denne boka. Virkelig.
Jeg føler behovet for å sette mine egne grenser, og si at noen ting blir for nært, for privat, for langt inne for at jeg skal ville dele det med andre eller ta del i alle andres seksuelle opplevelser. Nå kan det godt hende jeg tilhører en utdøende rase, men jeg har en grense som sier at det er én person som kan dele det rommet sammen med meg, og flere personer (virkelige eller oppdiktede) er det rett og slett ikke plass til der. Med mindre det er eksepsjonelt godt skrevet; de aller beste forfattene utvider rommet, men de færreste er så gode. De fleste ender opp med klisjeer og vulgariteter. Jeg føler nesten at det å åpne en novelle med oralsex (ja, jeg bruker det ordet!) er kalkulerende. Det er et bevisst valg, og hva søker forfatteren å oppnå med det? Er jeg villig til å delta i et slikt univers? Og er jeg villig til å kjøpe en bok som viderefører og legitimerer den type språkbruk (som jeg ser sitert over)? Det er jeg sjelden.
Etter at jeg leste «Opus Pistorum» av Henry Miller for 15-20 år siden er jeg blitt ganske herdet mot sex i bøker. Men likevel, stort sett synes jeg det er pinlig å lese om sex, og som oftest skyldes det at det er så bejamrende dårlig eller latterlig kalkulert. Men hvis forfatteren faktisk får det til å fungere, så ære være hun eller ham for det.
Heidi: Det er en ærlig sak du skriver om – det å ville ha noe privat og å sette grenser. Jeg tror ikke du er en utdøende rase. Men jeg tror samtidig at vi trenger bøker som handler om sex, akkurat som at vi trenger kjærlighetsromaner, oppvekstskildringer, politiske romaner og spenning. Alt til sin tid og sitt bruk, og alle må jo ikke lese dem, men at de finnes mener jeg er bra. Når det gjelder Voksenting, så synes jeg boka er så bra at man bør lese den selv om man vanligvis ikke liker å lese om sex. Jeg kan ikke forsvare bruken av sex i boken, det å åpne med en blowjob-sekvens, for jeg vet ikke hva Børja selv tenkte – men utifra min lesning av boken skal ikke dette være provoserende eller spekulativt, dette skal bare være skildringer av ting man gjør. Og noen ganger har mennesker sex. Ofte, faktisk. Det er også noveller der som ikke har en eneste seksuell skildring, disse finner du i Børjas egen veiledning. Du trenger ikke kjøpe den heller, du kan jo låne den på biblioteket om du skulle bli nysgjerrig. :)
SB: Ja, det kan ha noe for seg å bli herdet. Jeg tror jeg ble litt herdet av Voksenting, faktisk. Ikke at jeg skal finne frem Miller med det første, men det var forfriskende å lese noe helt annet enn det jeg pleier.
Bra skrevet.
Jeg kjenner meg igjen.
I litteraturen brettes ting ut og blir enda nærmere enn i f.eks. film. I filmer ser vi nakne kropper, men ikke erigerte peniser. Men i bøkene får vi hele pakka. Og hvis man har evnene til å leve seg inn i bøkene og se det hele for seg som en indre film….ja, da kan det bli litt voldsomt og påtrengende.
Minner meg om en 15 åring jeg intervjuet en gang ang. litteratur og det å høre historier. Jeg spurte han om forskjellen på film og det å høre en historie. Da svarte han (ordrett sitat): «I en historie tenker man hele tiden på hvordan det kommer til å gå. I en film så titter man bare, man ser at ‘jaha, der kommer han….’ og sånne greier. Man ser ikke hele bildet for å si det sånn. Man får så mye mer ut av en fortelling. Enn ut av en film.»
Det er jo i grunnen ganske bemerkelsesverdig; at en gutt på 14 år mener at bildene fra en film er ufullstendige i forhold til bildene som skapes i hodet fra en fortelling. «Man ser ikke hele bildet» sier han lett irritert.
Vel, litt malapropos, men likevel…
Vel, jeg hadde jo tenkt og lese litt flere noveller i tiden fremover – kanskje dette er stedet og begynne!?
Nå skjønte jeg hvorfor dette er den boka jeg oftest finner i lesekroken på skolebiblioteket -og det er gutter som leser den…
Hildesol: Haha! Men det er en god bok, altså – håper noen av guttene og jentene kommer seg forbi blowjoben på første side.