Hugo-prisen gis hvert år til eksepsjonelle verk innen science fiction og fantastisk litteratur. Det er den mest anerkjente prisen for denne typen bøker og andre medier, og den har blitt delt ut siden 1953. Vinneren velges av deltakerne på hvert års verdenskonferanse for de nevnte sjangerne, og i år går den av stabelen i Melbourne, Australia. Siden deltakerne på konferansen også nominerer kandidatene, er prisen svært demokratisk.

Hugo-prisen kritiseres likevel for å være svært anglosentrisk, noe som kan komme av at rundt 70 % av de stemmeberettige er fra Amerika eller Storbritannia. Selv andre europeiske land er svært dårlig representert. Vinneren er dermed ikke uventet ofte amerikaner.

Prisen har etter hvert fått svært mange kategorier, men beste roman er fortsatt den gjeveste og mest høythengende. I forrige uke ble listen over de nominerte publisert:

• Boneshaker, Cherie Priest
• The City & The City, China Miéville
• Julian Comstock: A Story of 22nd-Century America, Robert Charles Wilson
• Palimpsest, Catherynne M. Valente
• Wake, Robert J. Sawyer
• The Windup Girl, Paolo Bacigalupi

Årets liste er faktisk overraskenede spennende. The Guardian har tippet China Miéville til å vinne for den merkelige, og til tider svært innfløkte The City & The City. En god bok uten tvil, men Miéville er nok en gang litt for fasinert med konseptet bak boken. Han har en tendens til å glemme at man trenger gode karakterer i tillegg.

Selv har jeg tro på Paolo Bacigalupi. The Windup Girl er en trist men gripende fortelling, og forfatteren har fanget noe av vår tids ånd i fortellingen om en olje-uavhengig, men økologisk ødelagt fremtid.

Av de øvrige er Boneshaker såkalt damppunk, en sjanger jeg ikke er videre fan av, og de resterende har jeg ikke lest. At de endte på denne listen betyr vel egentlig at jeg kanskje burde sette av tid til det.

Vinneren av Hugo-prisne annonseres ikke før i september, så det er fortsatt godt tid til å lese seg opp.