Hugo-prisen er den mest prestisjetunge prisen som deles ut til bøker i science fiction sjangeren. Den deles ut hvert år på Worldcon, som i år foregår i Nevada. Prisen er oppkalt etter Hugo Gernsback, som i 1926 startet novellemagasinet Amazing Stories og regnes som en av pionerene i moderne science fiction. Prisen deles ut i 15 kategorier, men romanen er fortsatt den mest interessante.

I fjor skrev jeg et lite innlegg om nominasjonene til Hugo-prisen 2010 for beste roman, og ga mine egne tips for vinnere (jeg traff ganske bra, selv om det ikke akkurat var en overraskende seier). Nominasjonene for 2011 ble sluppet forrige uke, så jeg tenkte å gjenta suksessen.

Både nominasjonsprosessen og den faktiske avstemningen er åpen kun for deltakere på Worldcon, normalt ganske beleste personer innen sjangeren. Dette har dessverre også en litt uheldig effekten at hovedvekten av de nominerte er amerikanere og briter, men dette er nærmest uunngåelig i denne sjangeren.

Årets nominerte er:

Blackout/All Clear av Connie Willis (Ballantine Spectra)
Cryoburn av Lois McMaster Bujold (Baen)
The Dervish House av Ian McDonald (Gollancz; Pyr)
Feed av Mira Grant (Orbit)
The Hundred Thousand Kingdoms av N.K. Jemisin (Orbit)

Årets liste er ikke like spennende som fjorårets, og favorittene er dermed litt mindre klare. Av disse er Cryoburn av Bujold den jeg har minst tro på. Jeg leste den nylig, og selv om hun er en dyktig forfatter og skriver spennende bøker, begynner serien hennes om Miles Vorkosigan er dra litt på årene. Cryoburn bærer klare tegn på å være serielitteratur, og dette er på ingen måte den beste boken verken i seriene eller av Bujold, og burde strengt tatt ikke vært nominert engang.

Heldigvis har vi en annen kvinne som redder dagen, nemlig N.K. Jemisin. The Hundred Thousand Kingdoms har lagt på listen min over bøker som må leses ganske lenge nå, og jeg har så vidt begynt på den denne uken. Dette er spennende og intrikate saker, men Jemisin fomler litt med førstepersonsperspektivet og en handling som beveger seg mye i hovedpersonens eget hode. Likevel, når en bok sammenliknes med den fantastiske Roger Zelazny bør den ende på alle leselister for sci-fi fans.

Jeg er ingen stor fan av Connie Willis eller tidsreiser, så forbigår Blackout i stillhet. Jeg tror derimot at både Feed og The Dervish House er favoritter til å vinne i år. Feed er noe så sjeldent som en intelligent zombieroman, men jeg er litt lei zombiesjangeren og holder derfor en knapp på The Dervish House. Jeg har ikke lest denne, men Ian McDonald har skrevet bra saker før, og han skriver intrikate bøker. Har drar han også veksler på sammenlikningen med den fantastiske The Diamond Age og nanoteknologi i en historisk setting er nesten alltid veldig spennende og tankevekkende. Denne er også på min stadig voksende leseliste for i år.

Jeg tipper derfor at The Dervish House vinner, men håper at The Hundred Thousand Kingdoms også har en mulighet. Årets liste er som sagt ikke like imponerende som i fjor, og jeg kan ikke skjønne hvorfor Surface Detail av den eminente Iain Banks ikke er på listen når Cryoburn er der, men slik er det nå. På den positive siden er det mange nye, kvinnelige forfattere som utmerker seg, noe som tegner godt for sjangerens fremtid.

Vinneren annonseres ikke før i august, så det er god tid til å lese seg opp på de nominerte. Ta gjerne en kikk på de andre kategoriene også, flere av de nominerte novellene er tilgjengelig på nettet og er nærmest garantert god og gratis lesning.