Spesielt interessert har kanskje klikket seg inn på bokmerker.orgs info og lest om redaksjonsmedlemmene. Jeg må ærlig innrømme at jeg syns det var vanskelig å si noe om meg selv, og endte opp med en knapp beskrivelse og en liste over mine fem yndlingsbøker.
Tilværelsenes uutholdelige letthet – Milan Kundera
Do androids dream of electric sheep? – Philip K. Dick
Gobi: Barndommens måne- Tor-Åge Bringsværd
Skyggeserien – Maria Gripe
Ekstremt høyt og utrolig nært – Jonathan Safran Foer
Hvis jeg skal gi litt innsikt om valgene vil jeg si at det består av to bøker som jeg elsker, en serie med bøker som trollbandt meg, en bok jeg likte som jeg nettopp hadde lest og som representerte kjærligheten min til science fiction og den siste ble valgt litt på måfå. Det som er slående med listen er likevel at den ikke innholder noen av de bøkene jeg har lest desidert flest ganger, og som har gitt meg mest leseglede, og holdt meg med selskap fra jeg var ni til atten og som jeg enda besøker når det passer seg sånn. For på listen står verken Trollbundet, Avgrunnen, Ravnens vinger, Engel med svarte vinger eller Demonenes fjell. Ingen av bøkene i den 47 bok lange serien som jeg har lest i sin helhet ikke mindre en tolv (!) ganger, pluss at jeg har lest de overnevnte bøkene enda flere ganger. Så hvorfor har ingen av dem blitt nevnt? Det er ikke akkurat det at jeg skammer meg. Faktisk får jeg stor glede av å avsløre at jeg elsker Sagaen om Isfolket i godt lag, jeg liker å sjokkere litt.vitere litt. Samtidig tør jeg aldri å si det til folk som ikke kjenner meg. Jeg vil ikke bli stigmatisert.
Men nå står jeg fram. Jeg elsker Sagaen om Isfolket. Uttallige ganger har jeg ligget våken om natta til 5-6 for å lese en bok til (selv om jeg ble ferdig med en klokka 02:15, må jeg lese neste også). Det er nesten som dop. Det handler om overnaturlige ting, og det er mye sex (gjerne i kombinasjon med overnaturlige ting), men i tillegg er det masse historie som er godt researchet og med fascinerende sterke kvinner som bryter ut av roller og mønstre. Selvsagt kan man anklage Margit Sandemo for å være litt snobbete, de gode karakterene som vokser opp i fattigslige kår klarer alltid på mystisk vis å snike til seg dannelse og leseferdigheter, selv på 1500-tallet, og menneskene er stort sett veldig pene, eller avskrekkende stygge. Det at alle bøkene er så å si akkurat like lange og at hun skriver mange i året blir også brukt imot henne og andre serieforfattere. Men det er jo en gave å skrive slik at folk leser alle 47 bøkene om og om igjen. Hvor mange forfattere har det? Som min venninne Sunniva sier: Så lenge jeg kjenner mange som ikke en gang har lest 47 bøker skal ingen dømme noen for at de har lest Sagaen om Isfolket.
Jeg liker også andre ”suspekte” serier, Livets døtre, Lysets rike og jeg har lest min share av Marian Keys og Halekins kjærlighetsromaner. Men Isfolket er best. Hva har du problemer med å innrømme at du leser?
Som den Fantasy og sci-fi nerden jeg er, har jeg lest en god dose tullebøker. Og det er nesten alltid verdt det, mye å hente i å lese bøker som er skrevet kun for underholdning.
Selv har lest alt av Stephen King, gjerne flere ganger, selv de utrolig dårlige novellene han utgav rundt 1980. Og har en del 12-15 bøker lange fantasy-serier på samvittigheten, ting som Tidshjulet, The Rift War Saga og The Dragon Mage.
Men er ikke gitt at ting som kommer i serie er dårlig, har lest en del som jeg klassifiserer som veldig gode bøker.
Appropos dårlig sci-fi, jeg har sett Supernova http://www.imdb.com/title/tt0134983/ . Fikk faktisk mye ut av det….
morsomt nok hadde jeg akkurat en liten diskusjon omkring margit sandemo og sagaen om isfolkets kredibilitet, so to speak. har et inntrykk av det er hipsterkult å komme ut av skapet nå, siden aller er elitister må man opponere med å bli folkelig :P neida, spøk til side: jeg har aldri lest sandemo. hvordan er språket hennes? for det er det som irriterer meg så vanvittig med mye «lav» litteratur, at språket er proppfullt av klisjeer og slitsomme vendinger og oppbrukte floskler. jeg leste en kurt wallander-bok og holdt på å klikke av alle setningene som starta med «men», «og», «fordi» og alle andre sånn ord man ikke bør starte hver eneste setning i et helt avsnitt med. men jeg leste den ferdig fordi jeg ville vite hvordan det gikk. om jeg har noen guilty pleasures på lesefronten?
hm.
donald? dan brown skrev spennende. men jeg skammer meg ikke. litteratur kan brukes, som all annen kunst, til forskjellige formål. underholdning er et av dem.
Hmm…godt spørsmål det med språket. Personlig er jeg ikke en sånn som ofte henger meg opp i språk, i alle fall ikke i alderen 9-18, og da hele den elskede serien er hjemme hos ho bæstemor kan jeg ikke løpe å sjekke. Men det skulle ikke forundre meg om det gjelder henne også.
Jeg er selvsagt særs folkelig. Det verste er faktisk å innrømme mellomsjiktet, det som ikke er serie, ikke høylitteratur, men bestselgere som Anne B. Ragdes bøker (ja, har hørt dem på lydbok, liker faktisk Ragde ganske godt, etter et forfattermøte med henne).
Dan Brown skriver jo Discovery Channel i bokform slik som jeg ser det. Personlig tror jeg det er det som gjorde at så mange menn leste den, som igjen gjorde at det ble et «fenomen», og dermed fikk merkelig mye medieomtale.
Du har et godt poeng med mellomsjiktet der. Men på den gode siden har krimlitteratur blitt tatt opp i det gode selskap, i det minste på UiB og med Hans H. Skei.
Selv elsker jeg ungpikebøker fra 70-tallet. Kanskje jeg skal ta for meg min uovertrufne favorittserie, nemlig Ina-serien i en bloggpost fremover? Ulempen er at den kan bli helt ødelagt av en gjennomgående «Jeg er så forelsket i Torbjørn at jeg tror jeg besvimer hvis jeg må skrive noe fornuftig nå…»
Jeg har også en sterk forkjærlighet for pensjonatskoleserien til Enid Blyton. Spilloppmakere på pensjonatskole het den første boka på norsk, og jeg letet meg i hjel etter resten av serien, helt til jeg fant den i litt voksnere alder på engelsk på amazon. Good times.
Jeg grøsser av tanken på Dan Brown, beklager folkens, men det er en dårlig forfatter som skriver om emner andre har gjort bedre før. Kan lage en post om det senere.
Hvordan vet du at de har tatt opp igjen krim på UiB, Kristin? Sånn utenom at jeg har hatt det på forelesning?
Lenge leve ungpikebøker!