Det er en kjent sak at kunst for barn, det være seg litteratur, teater eller musikk, ikke er det feltet om står høyest i kurs hos kunstviterne, eller folket generelt. Bare spør landets barne-teaterskuespillere, eller barnebokforfattere, eller barnemusikkkomponister og -utøvere. Det som lages for voksne er jo så mye mer komplekst og har så mye mer dybde og er så mye mer viktig. Alt som tilhører voksenverdenen er viktigere, det er sånt som man forstår når man blir stor, ikke når man er liten. Og når man blir stor, forstår man hvor lite viktig barndommen var. Ikke sant?

Men det er jo ikke sånn. Barndommen er viktig. Grunnlaget for hvem du er legges i barndommen (vel, deler av det i alle fall, alt etter hvilken vektskål som veier tyngst: arv, eller miljø). Jeg kjenner ingen leseglade mennesker som ikke oppdaget hvor fantastisk litteraturen var som barn. Og jeg kjenner ingen leseglade som først oppdaget litteraturen da de var søkende tjueåringer heller. Personlig vet jeg at de sterkeste leseropplevelsene var de jeg hadde som barn.

Farvel Rune, boka med den traumatiserende historia og de triste akvarellene.

Jeg leste Marit Kaldhols Farvel Rune i barnehagen, og har aldri glemt verken Rune eller Sara eller de triste akvarellene. Jeg leste Bente Lohnes Beretningen om Julias lange reise og husker ennå scenen med kvinnen som hang fra en grein i klippene etter håret sitt. Jeg leste serien om Den vesle vampyren til jeg trodde at det sto en rødøyd vampyr i døråpninga hver gang jeg lukket øynene. Nangijala, den onde ridder Kato, Albert Åberg, Narnia, Store Vennlige Kjempe, Kardemommeby og sjøormen Ruffen: steder og karakterer som har vært med meg så lenge jeg kan huske, fra bøker som ga meg en verden å flykte inn i og drømme om da jeg var lita. Og Narnia drømmer jeg jo om fremdeles.

Derfor var det så godt å lese at Dagbladet endelig tar barnelitteraturen på alvor. De har bestemt seg for å sette av faste dager hver måned til barnebokanmeldelser, og alle hjerter gleder seg.

Fornøyd fantasifull forfatter: Tor Åge Bringsværd

Et av de glade hjertene er forfatter Tor Åge Bringsværd, som forøvrig er mannen bak sjøormen Ruffen, er fornøyd. Jeg er fornøyd. Jeg snakker på vegne av de andre og sier at Bokmerker også er fornøyd. I det norske landskapet av barnelitteratur lages mange gode bøker. Ryktene sier at disse bøkene i det siste har vunnet en rekke internasjonale priser, blant annet vant Maria Parr Die Zeits barnebokpris for Tonje Glimmerdal. Det er på tide at barnelitteraturen tas på alvor. Den er nemlig viktig.

Bøker hjelper oss å tenke. Bøkene er magiske hester og kameler, som på et blunk tar oss dit vi vil, hvor som helst i hele verden. Da jeg var barn, husker jeg at det var dette som var selve eventyret: Å kunne la meg oppsluke av en bok, nærmest forsvinne inn i den og liksom leve sammen med de personene jeg møtte der. –Tor Åge Bringsværd

For Bokmerkers anmeldelser av barnelitteratur, se her (eller klikk på kategorien «Barnelitteratur»).

For et interessant blogginnlegg om barn og «vonde bøker», les Biblioteker og labyrinter.

For tips til gode barnebøker, les denne saken fra 2009 på Foreldre og barn.

Og til slutt: For Dagbladet om barnelitteratur, trykk her.