Det er halloweenhelg og vampyrfeberen herjer som aldri før (siden Buffy – Vampyrenes skrekk og Anne Rice, kanskje?) med Twilight, The Vampire Diaries og hakket kulere Tue Blood/Sookie Stackhouse. Film, tv-serie og enda en tv-serie, alle basert på bøker. Det stemmer, det starter alltid med ordene: i begynnelsen var ordet, er det ikke det den hellige boka sier?
Vel, dette skal ikke handle om det hellige (ei heller Märthas englebok), men heller litt om en gammel bokserie jeg nileste som barn, helt til jeg plutselig fikk følelsen av at et par røde øyne betrakta med i døråpninga hver gang jeg snudde ryggen til eller lukket øynene. Jeg hadde ikke for vane å slutte halvveis i en bok, men sånn ca midt ute i serien om Den vesle vampyren gikk det plutselig ikke lenger.
Men ikke bruk meg som eksempel. Dette er nemlig en ganske så vennlig vampyrserie, i den forstand at Rydiger istedet for å bite ni år gamle Anton som er alene hjemme blir venn med ham, og dette vennskapet fører Anton inn i en nattlig verden bestående av Rydigers familie – alle vampyrer. Anton og Rydigers vennskap bryter en viktig regel for vampyrer, om å ikke være venn med mennesker. Vampyrer og mennesker har lang tradisjon på gjensidig hat, og på kirkegården der de bor lusker kvitløksknaskende vaktmester Gravenstein omkring med blod på tann etter å ha drept Rydigers onkel en tid tilbake.
Men Anton tas godt imot av Rydigers familie, kanskje med unntak av tante Dorothea som han stadig med reddes unna, om minnet mitt ikke svikter meg her. Foreldrene til Anton viser også interesse for Rydiger og hans søster Anna, og inviterer vampyrbarna hjem på middag – såklart uten å vite at de er vampyrbarn, og har vært det siden første halvdel av attenhundretallet!
Anton blir stadig med på utflukter med Rydiger og søsknene, og blir dratt inn i tidvis livsfarlige situasjoner (han er jo et vandrende matfat!), men som i andre barnebokserier går det bra til slutt. Det er lettleste bøker, morsomme og underholdende og spennende, og plutselig litt for spennende for noen (meg i alle fall), som kan passe fint for barn fra sju år og oppover, nå i disse skumle allehelgenstider med spøkelser og skremt, og vampyrfeber i alle kanaler. Og pust ut, verken den vesle vampyren Rydiger eller noen andre vampyrer i disse bøkene glitrer i sola. De brenner.
Den vesle vampyren kom første gang ut i 1979, er skrevet av tyske Angela Sommer-Bodenburg og finnes både som bok, lydbok, tv-serie og film. Tolv av totalt nitten bøker er oversatt til norsk, og kan trygt anbefales for litt grøss i høstmørket for eldre barn og barnlige foreldre.
Åh, jeg leste disse for søsteren min, og som så mange andre ting jeg leste for henne, var jeg like hekta selv. Hurra for Den vesle vampyren!
Å jaaaaaaaaaaaaa! Jeg har glemt at jeg elsker den vesle vampyren!
Åh, den vesle vampyren.
Jeg elsket de bøkene da jeg var liten(jeg lagde meg til og med en fantasivenn som var vampyr når jeg hadde lest alle bøkene jeg hadde litt for mange ganger og trengte nye historier), og jeg bruker å skylde på lille Rydiger når jeg bare må lese enda en bok om vampyrer.
sederja! Skjønner at vesle Rydiger var populær :) Skjønner ikke helt hva det var som plutselig skremte meg. Kan ha vært på samme tid som jeg sneik meg til å se X-files og var ekstra mørkeredd. Tro om de fremdeles er populære?
Åh, denne serien førte til at mamma sydde en vampyrkappe til meg, som jeg deretter tilbragte hele sommeren i,
Hehe, minnes selv da jeg som liten førsteklassing løp rundt på skolebiblioteket og lette etter bortgjemte bøker om den vesle vampyren… Må innrømme at jeg kjenner meg igjen i dette med å finne opp en fantasivenn som også var vampyr:) Var helt opphengt i disse bøkene, og må rett og slett bare investere i hele serien… Absolutt bøker mine barn SKAL lese! ^^,
Ingen som vet hvor du kan kjøpe hele serien? Kunne ha tenkt meg å hatt den :)