Watchmen
Alan Moore, Dave Gibbson.
12 nummer, DC Comics 1986-1987.
”-Once you realize what a joke everything is, being the Comedian is the only thing that makes sense.”
I disse dager slippes filmen ”Watchmen” på kino, etter tiår med produksjonsproblemer, rettighetsproblemer og søksmål. Filmen er selvsagt basert på det som mange mener er den beste tegneserien som noensinne er skrevet, og som virkelig gjorde at tegneserier ble tatt mer på alvor som litteratur. Man kan kalle «Watchmen» den første anerkjente grafiske romanen, om man vil være pretensiøs. Og det vil man jo selvsagt.
«Watchmen» ble utgitt i 1986-1987 i tolv enkeltstående numre, og er senere samlet til en bok. Boken er skrevet av Alan Moore og illustrert av Dave Gibbson, og den revolusjonerte på mange måter tegneserier som medium.
”Watchmen” tar for seg superhelter, men i stedet for å gjøre dem til todimensjonale personer uten identitet bortsett fra som helter, prøver ”Watchmen” å dekonstruere superhelten som idé.
”Watchmen” snur ideen om superhelter på hodet. Det er på ingen måte gitt at folk som tar loven i sine egne hender er edle, gode og lettere naive bondegutter. Faktisk ville det vel heller vært motsatt? Hvordan ville verden sett ut om superhelter faktisk eksisterte? Hvordan ville superhelter plassert i en verden der rett og galt, godt og ondt ikke alltid er like lett å oppdage, oppført seg? Hvor langt bør man gå for å oppnå fred og rettferdighet? Hvor annerledes fra resten av menneskeheten må man bli før man mister evnen til å empatisere med andre?
Plottet i ”Watchmen” starter med et mord. Edward Blake, The Comedian, er en maskert superhelt som jobber for det amerikanske forsvaret. Likevel blir han med letthet drept og kastet ut gjennom et vindu. Politet står uten spor, og ser ikke heller ut til å være spesielt interessert i å finne morderen.
Rorshach, en annen maskert ”helt”, mener at dette er begynnelsen på en kampanje for å utrydde alle maskerte helter i Amerika. Men hvorfor? Samtidig blir mannen som egenhendig vant krigen i Vietnam for USA, Dr. Manhattan, anklaget for å forårsake kreft bare ved å være i nærheten av andre mennesker. Uten Manhattan er USA svekket, og Sovjet rasler med sablene.Verden står på randen av atomkrig. Dette er bare innledning til historien, og hvordan den ender kom som en overraskelse på meg i alle fall.
Uten tegningene og en ganske unik struktur hadde ikke «Watchmen» blitt særlig mye mer enn en litt spennende bok, og det er derfor den kan sies å ha revolusjonert tegneserier. Den er ikke god på tross av at den er en tegneserie, men fordi den er en tegneserie. Dette kommer kanskje aller best frem i del 5, ”Fearful symmetry”, der serien er tegnet på en slik måte at sidene danner en symmetri rundt midtsiden. Side 1 er layout-messig et speilbilde av side 30 osv, helt til midtsiden som er en dobbelside der man kan se dette klart. Dette er imponerende gjort, og har i tillegg en viktig symbolverdi som hjelper på forståelsen av handlingen i denne delen av serien.
”Watchmen” er en utrolig god tegneserie, men har selvsagt noen svakheter. Jeg synes personlig at noe av symbolikken er litt tykt lagt på; den er ikke alltid veldig subtil. Det mangler også gode kvinnelige karakterer, Silk Spectre er det ene untaket. Hennes historie er interessant nok, men blekner litt i forhold til Dr. Manhattan og Rorschach, som får mye mer spillerom.
Innimellom hvert nummer er det plassert mange brev, avisutklipp, bilder og enda en tegneserie som leses av en liten gutt i New York. Dette er alt knyttet til hovedhistorien, men kan til tider være litt i veien for leseopplevelsen. Likevel bør de ikke hoppes over. ”Watchmen” er den typen bok som man ikke kan lese bare en eller to ganger. Man oppdager nye momenter med hver gjennomlesning.
Alan Moore har sagt at ”Watchmen” er ment å være et angrep på de som tror at vi kan sette vår lit til helter som skal redde oss fra alle verdens problemer, og hele ideen at verden bør reddes fra seg selv.
Han tenkte da ikke bare på superhelter, men på politiske ledere, religiøse ledere og ideologier. For hvem skal vokte Vokterne?
“Please! Don’t all leave… Somebody has to do it, don’t you see? Somebody has to save the world…”
Trackback/Tilbaketråkk