ingen som røyker hopper strikkIngen som røyker hopper strikk
Linde Hagerup
Cappelen Damm, 2009
128 sider

Utfordringene ved å være nesten-tenåring og skulle forholde seg til forventninger fra mange kanter er ikke lett, noe som er temaet for Ingen som røyker hopper strikk. Billie er 11 år og bestemmer seg for å begynne å røyke. Og det kan ikke bestevenninnen Nina, som er skolens beste turner, få vite. I det hele tatt synes Billie det er veldig vanskelig å beholde vennskapet med Nina:

Jeg kikka bort på henne og rista på huet.
– Og hva synes du om sivil ulydighet?
– Om hva?
– Sivil ulydighet. Veit du hva det er?
– Nei.
– Jeg var på møte i Natur og Ungdom i går, sa jeg. – Det gjaldt utbyggingen av Altaelva. Men du veit kanskje ikke noe om det heller?

Beskrivelsen av en bestemt tolvåring som plutselig har bestemt seg for hvordan hun skal bli, er treffende. Handlingsmessig ligger boken tett opptil Det aller fineste, Anna Bache-Wiigs roman fra 2003 som også omhandler oppvekst i Bærum på 80-tallet. Felles for bøkene er at tenåringsbeskrivelsene har lett for å bli overflatiske. Det Ingen som… klarer bedre enn Det aller fineste, er engasjerende glimt av familien rundt Billie, som gir mer dybde til boken.

Bokens «forord» gir sterke føringer om at boken skal leses biografisk, og er her gjengitt i sin helhet:

Da jeg fylte førti i fjor sommer, blei jeg foreldreløs på samme innpust. Når man er sånn omtrent midt i livet, er det fort gjort at man begynner å se seg tilbake. Særlig når man ikke har levende foreldre lenger som kan huske det som bør huskes. Plutselig må man huske på alt mulig selv. Og det hjelper ikke stort med fotografier. De er nesten litt i veien.

Hukommelse sitter i hele kroppen, og den historien jeg kjenner på nå om dagen, foregår i 1980.

Dette kan gi inntrykket av at boken passer best for dem som selv husker hvordan det var å være unge på 80-tallet, selv om forlaget i 2009 presenterer den som en ungdomsbok. Jeg er usikker på treffraten hos en tolvåring i dag som mangler referansene, men tror Hagerup kan vinne dem over på god flyt i språket og en overbevisende replikkveksling. Så får de heller spørre noen hva greia med Alta-utbyggingen og nedbrettede gummistøvler var.

Kristin Storrusten

Kristin Storrusten er organisasjonskonsulent i Norsk Bibliotekforening, leser sabla masse bøker og har en mastergrad i litteraturformidling.

Latest posts by Kristin Storrusten (see all)