Matched – Cassias valg
Ally Condie
Mangschou forlag, 2011

Safirblå
Kerstin Gier
Gyldendal Norsk Forlag, 2011

De som leser engelsk har allerede fått en egen hylle til ungdomseriene som florerer nå. Alt fra dystopiske actionserier som The hunger games til den nå «gode, gamle» Twilight selger som bare det, og kidsa elsker det – for ikke å snakke om alle de voksne som også elsker det. For det er mange av oss også. Forlagene leter etter bestselgere, de ser mot USA, og der har Mangschou funnet serien Matched. Serien har mange av de obligatoriske ingrediensene, settingen er et dystopisk overvåkningssamfunn der alle dine valg er forhåndsprogrammert, valgt for deg av en maskin. Hvem du skal gifte deg med, hva du skal spise, hvor du skal jobbe og når du skal dø. Cassia har levd fint med samfunnet hele sitt liv, men når hun skal få sin ‘match’, altså den hun skal være sammen med resten av sitt liv, har det skjedd en feil. Hun har fått to. Den ene er hennes beste venn, den andre er en helt annen gutt – en som ikke engang skulle vært inne i systemet. Trekantdrama: check. Det tar altfor lang tid før boka blir spennende, Cassia og hennes holdning til overvåkningssamfunnet blir satt på prøve av mystiske ting som skjer, feil som oppdages i et system som skal være feilfritt, hennes kuelige liv utfordres av tapet av bestefaren, som døde da han var 80, akkurat som man skal, og man skal ikke sørge – man skal gå videre. Men Cassia vil kanskje ikke gå videre. Cassia vil kanskje velge selv hva hun skal føle og hvem hun skal føle det for, og her ligger spenningen, kampen for et eget liv, sine egne valg, og ikke minst kampen mot systemet, men det som bør bety noe i boka, kommer kun som små drypp innimellom all undringen og klagingen til Cassia, og historien rekker ikke å gripe meg ordentlig. Det er lagt opp til en cliffhanger på slutten, en stor endring i handling og ikke minst Cassias oppførsel skal friste oss til å lese bok to når den kommer, men det lar jeg noen andre ta seg av.

En oppfølger jeg derimot gledet meg stort til, og som grep meg allerede fra første side, var bok to i Kerstin Giers serie om Gwendolyn og tidsreisene. Safirblå utkom nå for litt siden, og jeg kastet meg over den så fort jeg kunne og leste den ut nesten altfor fort. Det er en forfriskende serie, godt skrevet, morsom (!) og fascinerende komplisert med all hoppingen frem og tilbake i tid, konspirasjonsteorier, skurker man heier på og helter man ikke vet om man kan stole på allikevel. Safirblå er den perfekte oppfølger – den tar til rett etter at Rubinrød slutter og den introduserer en ny bifigur som jeg elsket med en gang – Xemerius, figuren bare Gwendolyn kan se og som åpner opp handlingen både for Gwendolyn som bruker ham som spion, og leseren som får innblikk i mer enn hva Gwendolyn selv kan se og fortelle. Til tider er det brister i logikken med alle tidsreisene, men det kan ikke være lett selv for Gier å holde tunga rett i munnen med denne sprudlende historien om hemmeligheter, forelskelser og spådommer. Her er det ikke tvil om at jeg skal sluke bok 3 også, Smaragdgrønn når den kommer til neste år. Får Gwendolyn endelig sin kjekkas Gideon? Kan den kjipe kusinen Charlotte legge sjalusien sin til side og hjelpe til? Kommer verden til å gå under hvis den onde greven får vilja si? Og det viktigste – blir det mere kyssing?

Linn Strømsborg

født i 1986, jobber med bøker i Flamme Forlag, og har skrevet et par sjæl også. Her på bokmerker.org er det Anbefalinger som er favorittkategorien. Hurra for bøker!

Latest posts by Linn Strømsborg (see all)