Her en dag tikket det inn et twittertips fra @melkesjokoleine, hun ville vite hva redaksjonens litterære dealbreakere var. Bakgrunnen var en artikkel i New York Times, It’s not you, it’s your books, (NY Times krever pålogg for å lese, men det er gratis) som handler om hvordan litterær smak kan påvirke romantiske relasjoner. Rachel Donadio begynner med en anekdote:

Some years ago, I was awakened early one morning by a phone call from a friend. She had just broken up with a boyfriend she still loved and was desperate to justify her decision. “Can you believe it!” she shouted into the phone. “He hadn’t even heard of Pushkin!”

We’ve all been there. Or some of us have. Anyone who cares about books has at some point confronted the Pushkin problem: when a missed — or misguided — literary reference makes it chillingly clear that a romance is going nowhere fast.

Artikkelen rører bort i hvordan facebookoppramsinger av favorittbøker er en risikosport, ikke for pretensiøst, ikke for banalt, og hvordan en manns kjærlighet til Ayn Rand kan være kroken på døren.

Motivene til Madeleine for å vite redaksjonens syn på dette er uklar, kanskje har hun et godt øye til noen, og vil unngå å gjøre tabber. Uansett, vi er en særs billig redaksjon, slik er det når man lever på luft, kjærlighet og anmeldereksemplarer, og deler villig vekk. Ukens Spurn er altså:

Hva er din litterære dealbreaker? Og som vanlig vil vi gjerne ha deres svar også.

AnkaAnna Katharina
Setningen «Jeg liker ikke krim, jeg.» DET er en littærer dealbreaker og en turnoff av dimensjoner. Kunne like gjerne sagt at man ikke liker fisk. Vitner om et unyansert intellekt og lite livserfaring, og det kan vi jo ikke ha noe av.

axelAxel
Hmm, vanskelig. Jeg prøver å ha et åpent sinn også videre, den eneste virkelige «dealbreakeren» er om vedkommende ikke leser for fornøyelsens skyld. Det kan godt være Stephanie Meyer, men noen sterke følelser for bøker er nødvendig. Ellers er vel det å mislike Harry Potter et god indikator på at vi ikke passer sammen. Hevder man i tillegg at Ulysses er favorittboken, ja da er det nok over og ut.

Må like Harry Potter, men er hun nødt til å være en Ravenclaw?

hanneHanne
Jeg tror jeg har flere dealbreakere på musikkfronten, helt ærlig. Bøker kan man jo tross alt lese i stillhet. Men når det er sagt: Alkymisten er pur turn-off. Kanskje det går om han kan balansere med litt Woolf og Safran Foer, for eksempel…. men til og med da er det et sterkt tvilstilfelle. Og jeg er definitivt ikke stoka på ting som minner om attenhundretallserealisme (bortsett fra Ibsen, såklart) og naturalismen og den mer moderne skittenrealismen, men oddsen for å treffe på noen som drar fram Kiellands Gift som sin favorittbok er vel ikke de helt store. Det har i alle fall ikke skjedd foreløpig. Like greit. Kunne også krangla ganske heftig om Bjørneboes Haiene og Hemingways Klokkene ringer for deg. Jeg er ingen fan.

Julie B har tidligere avslørt egne svin på skogen som kan forklare hvorfor hun lever i singeltilværelsen, hun har jo tross alt lest alle 47 bøker i Sagaen om Isfolket ikke en, ikke to men hele elleve ganger. Kanskje er det derfor hun ikke kan tillate seg å være kresen:

julieJulie B
Jeg syns det er en fordel om de i det hele tatt leser bøker. Men jeg har hatt kjærester som heller ville dødd enn å lese en bok, fordi det var for slitsomt! En ting er dersom personen ikke har lest eller hørt om en forfatter, men om de ikke liker gode bøker når de så leser dem, det er verre. Det kunne vært verdens vakreste mann, det være seg Viggo Mortensen eller hans like, med hadde han satt seg ned og lest Tilværelsens uutholdelige letthet og rett og slett ikke liker den, hadde det vært kroken på døra.

juliehJulie H
Så lenge de ikke er veldig opptatt av dikt er det greit for meg. Poesi er virkelig en umandig sjanger som er en total turn-off for meg.

Det er ikke helt sikkert at dette er en kvalitetssikret mening fra Julie H. Men det burde vært det.

kristinKristin
Jeg klarer ikke helt de guttene med en seriøs Lars Saabye Christensen-crush, de som bare leser alt og elsker det fordi det er dem. Og så sliter jeg med de derre pretensiøse mannlige litteraturstudentene vi har på Blindern, de som leser Thure Erik Lund for gøy. Dessuten ville jeg passet dårlig sammen med en som foraktet Harry Potter.

Men spørs om det ikke er Kristins samboer som har flest litterære lidelser. Uansett heldig at hun har en samboer fordi det ser ut som hun og redaksjonsmedlem Eivind ville vært en dårlig match.

Eivind
En interesse for litteratur er et stort plusstegn i seg selv, men en interesse for litteratur skal (forhåpentligvis) føre de vekk fra forfattere som Anne B. Ragde, Dan Brown og Danielle Steele. Om ‘min utkårede’ er opphengt i noen av de tre er det takk og farvel. Harry Potter er jeg heller ikke særlig begeistret for, men Ringenes Herre er et stort stort pluss. Kanskje vi kan gå på LOTR-weekend på Colosseum sammen. Jeg kler meg ut som Aragorn, du kan kle deg ut som Arwen. Deal on.

En åpen invitasjon fra redaksjonens sportsalibi og en av de få mennene som leser.

linnLinn
Dette har jeg ikke tenkt på før, mine tidligere utkårede har lest alt fra bare én bok i sitt liv (Naiv, Super) til flere, og smartere, bøker enn meg. Jeg kjefta på en date en gang fordi han likte Paulo Coelho, men han skyldte på at det var så lenge siden han hadde lest det, så det gikk bra. Jeg tror at en interesse for litteratur funker mer som plusspoeng enn minuspoeng for meg, sånn i det store og hele. Om han bare leser Dan Brown eller selvhjelpsbøker, så er det helt ok, jeg kan se på og snakke om film også, jeg, men om han kan gi meg en topp 5-liste med bøker, eller anbefale meg noe jeg ikke har hørt om, eller si «ja! den er dritbra!» når jeg nevner boka jeg leser nå, så ber jeg ham kanskje hjem på sjokolademelk, pannekaker og klining før han har fått snakka ferdig.

Så da er det bare å lese seg opp om du vil imponere redaksjonens vassekte forfatter.

Ekstraspørsmål: Hvem ville du datet av redaksjonens medlemmer?

Latest posts by Julie Eliassen Brannfjell (see all)