«Det har nylig gått opp for meg at enhver som beskjeftiger seg med litteraturkritikk og bitte litt flyskrekk har en perfekt lakmustest for hvorvidt boken man holder på med er verdt bryet.» skrev Ingri her om dagen, og mente i samme slengen at Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping av Haruki Murakami ikke er Den Siste Boken Noensinne.

Vel, hvis ikke Murakami er den siste boken du skal lese før du dør, hva er Den Siste Boken Noensinne, da?

axelAxel
Hvis det er sånn at dette er noe du skal lese ferdig før du dør, da tar jeg noe skikkelig langt noe, så det blir lenge til! Jeg velger Ringenes herre. Jeg griner alltid på slutten. Jeg leste den første gang da jeg var ni år, og det var stygt…

 

Eira
Jeg vil nok gå for Storbytrilogien av den fantastiske danske dikteren Dan Turèll, og høre Turèlls stemme i hodet mitt, fortelle om København, om livet, om musikken, skrivingen, om alt som er.

hanneHanne
Jeg vil at den aller siste boka i mitt liv, er den boka som får alle brikkene til å falle på plass og hjertet til å slå litt fortere. Eller kanskje jeg heller vil gå inn i døden med ei latterkule, sånn som jeg lo av Haikerens guide til galaksen,  det kunne vært fint.  Men aller mest vil jeg lese ferdig evighetsprosjektet mitt. The Waves av Virginia Woolf, med andre ord.

Ingri
Da kommer jeg til å være i det dramatiske hjørnet, og det passer fint å gå ned med Sangen om den røde rubin av Agnar Mykle. Jeg skal dø med engasjement, og veldig scenisk.

julieJulie
Jeg sparer Danny og den store fasanjakten som den siste jeg skal lese. Jeg har lest absolutt alt av Roald Dahl, og mange ganger, både voksen- og barnebøkene. Det er så trist å være ferdig med et godt forfatterskap, derfor har jeg spart den siden jeg var liten. Da jeg så LOST, oppdaget jeg at han australske hadde det på samme måte, når alt begynner å riste og skulle gå til helvete tok han tar fram boka og nileste. Det blir sånn med meg også tror jeg.

kristinKristin
I et slikt øyeblikk regner jeg med at man ikke kan konsentrere seg, og i motsetning til Axel velger jeg kort – det er ikke en hel bok en gang. Jeg velger «Hentet» av Johann Grip, fordi jeg kan det utenat og derfor kan gripe til det uansett hva situasjonen er, og dessuten fordi jeg håper at det vil skje nøyaktig slik.

linnLinn
Hvis man skal gjenlese noe, må det jo være det beste man har lest, og da sier jeg Nordkraft av Jakob Ejersbo. Men nei, jeg velger Sent i november av Tove Jansson.

Kristin Storrusten

Kristin Storrusten er organisasjonskonsulent i Norsk Bibliotekforening, leser sabla masse bøker og har en mastergrad i litteraturformidling.

Latest posts by Kristin Storrusten (see all)