Jeg har skrevet en bok, jeg vil ha penger. (Og hva ER egentlig forskjellen på fiksjon og fakta?)

Etter en intensiv julesesong har Siden sist-redaksjonen nok en gang satt seg ned for å finne ut hva som skjer i verden I Norge er det et evig skal ha! skal ha!-mas blant folk som jobber med kulturproduksjon, og dette i VERDENS RIKESTE LAND!

Verdens rikeste land tar seg også råd til å kaste ut folk, i tilfelle vi skulle være nødt til å dele med noen som potensielt IKKE FORTJENER DET! (Beklager all bruk av store bokstaver, men sånn blir vi når vi ofrer oss for våre lesere og tar for oss av tabloidavisene). Vi er selvsagt opprørte over at Maria Amelie kastes ut, ettersom vi sympatiserer med saken. Men, Dagbladet melder at hun holder på å skrive en ny bok, og det kan vi ikke støtte. Skal vi dømme ut i fra Ulovlig norsk, og det har vi allerede gjort, vil ikke nok en bok med et såpass svakt språk hjelpe saken hennes. Snarere tvert imot, det gjør at man tenker at flere burde kastes ut, hvem er egentlig redaktøren hennes i Pax, og hvorfor sitter vedkomne på sitt varme kontor i Oslo. Elendige redaktører får bli, mens Maria Amelie må dra, hvor er logikken? Likevel har vi trua, hun har jo tross alt tatt med seg en skribent, og det er vel begrenset hvor lenge han kan leve av å sende reisebrev til Klassekampen, vi ser potensialet for en ghost writer in the making.

Hjemme bra, borte best

I utlandet derimot, er alt så meget bedre. Der diskuterer man de store tingene, om hvorvidt kritikken er død, og kritikere går i flokk. The Guardian har lagt ut en tekst om hvordan amerikansk kultur er skyldig i ensrettingen blant kritikere. Svarene er oppløftende, der blant annet Miranda Sawyer forklarer det med at vi søker våre egne, og Jessa Crispin fra The Bookslut trekker fram at kritikk ikke skal måles i hvor godt den fungerer som PR, men om den starter samtaler.

Men selv diskusjonen om kritikkens død blir overfladisk i forhold til den mer omstendelige diskusjonen om hvorvidt romaner kan være filosofiske. Ikke tving meg til å si noe kortfattet om det, bare les artikkelen i The New York Times. Jeg vet at dere uansett blir lykkelig bare dere får muligheten til å referere til The New York Times neste gang dere er ute på vift.

Den gode lesningen, setning eller font?

Financial Times har et essay om kunsten å skrive godt, med utgangspunkt i litteraturteorikjenning Stanly Fishs nyeste bok How to Write a Sentence. De setter den opp i kontrast med originalbibelen innenfor feltet, The Elements of Style, som sloss for kortfattethet og konsis språkbruk. Hovedproblemstillinga:

too often the instruction to “omit needless words” (Rule 17) leads young writers to be cautious and dull; minimalist style becomes minimalist thought, and that is a problem.

Et problem absolutt. Et annet problem kan være at folk ikke husker det du skriver fordi du bruker en for fin font. I følge Salon kan en stygg font gjøre at folk husker innholdet i teksten din bedre. De har ikke funnet på det selv, men støtter seg til en studie gjort av Princeton. Spenstig! Siden sist-redaksjonen har allerede gått i forhandling med designeren vår om å få hele spalten i comic sans.

J.D.

Vår venn bak Catcher in the Rye, svikter oss ikke som stoffleverandør selv om han var knepen på bøker og intervjuer. Selv etter sin død er han den man snakker om. En ny biografi om Salinger, A life, av  Kenneth Slawenki, anmeldt i Slate, visker visstnok vekk støtende deler av kultforfatterens liv. Men livet som biograf er hardt, rett etter utgivelsen er det nå blitt offentliggjort rundt 50 brev som Salinger skrev til en venn av seg. Med bare litt venting kunne biografien også fått med seg at Salinger foretrekk Burger King. Fast food folkens, maten som historier bygges på.

Ellers..

Vi mistenker dere for å være usikre på hva dere gleder dere mest til, Norwegian Wood filmatisering  på kino, eller oversettelsen av Murakamis episke tre-binds-roman 1Q84.

Vis meg din bokylle og si meg hvem du er? Eller, ikke, i alle fall ikke hvis du liker Don Quijote,  Onkel Toms hytte eller Gullivers reise, for da er du overraskende nok Hitler.

Få også med deg tidligere nevnte Stanly Fishs 7 favorittreplikker fra film, som bevis på seriøst gode setninger.

Tips oss gjerne på nyhet@bokmerker.org. God uke, januar er straks over!

Latest posts by Julie Eliassen Brannfjell (see all)