A Scanner Darkly
Philip K.Dick
1977, Doubleday, 220 sider.

Philip K. Dick er en forfatter som har et mildt sagt komplisert forhold til narkotika og sentralstimulerende midler. Han skrev mange av sine beste bøker i amfetaminrus for å betale regninger, han skal ha leflet med psykedeliske stoffer og han var i tillegg ikke helt stabil rent mentalt. Det derfor kanskje ikke så overraskende at en av hans beste bøker derfor handler om nettopp en manns forhold til rusmiljøer og sin egen mentale helsetilstand i en fremtid der alle faktisk er ute etter å ta deg.

“For now we see through a glass, darkly; but then face to face: now I know in part; but then shall I know even as also I am known” – 1.Kor 13,12

 

A Scanner Darkly regnes for å være en delvis selvbiografi, delvis en kritikk av både myndighetenes håndtering av narkotika problemet i USA og en beskrivelse av følelsen av å miste kontakt med virkeligheten når man havner i et rusmiljø. Hovedpersonen er Bob Arctor, en politiagent som har infiltrert et rusmiljø for å prøve å nøste opp et langernettverk. På grunn av tidligere problemer med korrupsjon og infiltrasjon av politiet er identiteten hans hemmeligstemplet, og han bruker en såkalt ”scramble suit” som maskerer ansiktet og kroppstørrelsen hans når han avgir rapport til politiet. Alt dette er nok til å gjøre hvem som helst paranoid, særlig fordi Arctor ikke vet om det folkene han spaner på ikke også er agenter fra politiet. Det hele minner egentlig veldig om den fantastiske Mannen som var Torsdag av G.K. Chesterton, en passe blanding av paranoia, absurditeter og humor i en noe uvanlig setting.

Problemene for Arctor begynner når han begynner å bli avhengig av Substans D, et uhyggelig rusmiddel som gjør at han mister grepet om virkeligheten og utvikler spaltet personlighet. Vi følger Arctor ned i et psykedelisk og paranoid personlig helvete, der vi som lesere aldri er sikre på hva som er virkelig i Arctors verden. Dick viser her at han vet hva han snakker om, og trolig er deler selvopplevd. Det gjør det om mulig enda mer skremmende. Psykedeliske og sentralsimulerende rusmidler er de skumleste jeg vet om, og A Scanner Darkly er et godt eksempel på hvorfor.

Som i mange av Dicks bedre bøker er det mengder av symbolisme og underliggende meninger i A Scanner Darkly. Referansen til 1.Korinterbrev er selvsagt opplagt, men temaer som identitet, narkotikapolitikk, kausalitet og virkelighetsoppfatning er tydelige gjennom teksten. Arctor har ingen egen identitet, han eksisterer ikke for samfunnet utenfor rusmiljøet. Dette symboliseres sterkt med bruken av scramble-drakten som projiserer en blanding av andre menneskers ansikter og kroppsdeler over Arctors egnet når han avgir rapport til politiet. I tillegg begynner boken å stille spørsmål om handlingsforløpet faktisk er riktig, ettersom Arctors mer og mer skadede hjerne kanskje ikke oppfatter virkeligheten slik andre gjør det. Og da kommer vi faktisk ut på litt filosofiske spørsmål. Ikke ille for en 220 siders science fiction roman.

Philip K. Dick regnes fortsatt som en av de største amerikanske science fiction forfatterne, og kanskje den som har hatt mest innvirking på populærkulturen. Han skrev en lang rekke bøker, og mengder av dem har blitt filmet. A Skanner Darkly ble filmatisert i 2006, og Dicks står selvsagt også bak plottet i filmer som Blade Runner (som jeg alt har skrevet om tidligere), Minority Report og Total Recall. Det er heller ikke en hemmelighet at de filmatiserte bøkene helt klart er de minst psykedeliske, bøker som The Three Stigmata of Palmer Eldritch, Ubik og Valis er trolig ikke filmatiserbare.

Philip K.Dick døde i 1982. Han har utalt

“I want to write about people I love, and put them into a fictional world spun out of my own mind, not the world we actually have, because the world we actually have does not meet my standards”

, noe som er et av de beste argumentene for sci-fi og fantasisjangerne jeg vet om.

Latest posts by Axel Berg-Larsen (see all)