Neil Gaiman, forfatteren av American Gods, The Sandman og en hel haug ande gode sci-fi og fantasy bøker, ble nylig beskyldt for å ha stjålet $45000 fra folket i Minnesota. Det er den republikanske delstatsrepresentanten Matt Dean som har kommet med denne påstanden i en tale til delstatsforsamlingen. Han kalte også forfattere ”a pencil-necked little weasel”. Grunnen er at Gaiman fikk betalt $45000 for et 4 timers foredrag han holdt i et offentlig bibliotek i Minnesota.

Dette var selvsagt en ”litt” tåpelig ting å si. Neil Gaiman er en svært høyt respektert forfatter selv utenfor sjangerlitteratur, og han skriver en blogg som leses av rundt 1.5 millioner mennesker. Ikke en mann du fornærmer offentlig helt uten videre med andre ord. Gaiman tok det hele med et smil:

It’s funny. Sad that this is the kind of thing that elected officials say in public, but still funny. It’s the kind of thing that you expect to hear at school from fourteen-year old bullies, before they tell you that they’ll be seeing you by the lockers with their friends, not what you expect to see from an adult.

Dean har senere unnskyldt seg etter at han fikk kjeft av sin mor(!). Men selv om hele utspillet var utrolig dumt, og høres ut som noe visse FrP politkkere kunne funnet på å uttale her hjemme, har Dean likevel et snev av et poeng. Hvor mye bør man egentlig betale forfattere for et foredrag? 70.000 kr timen er kanskje litt i overkant. Gaiman donerte hele beløpet til veldedige formål for lenge siden, og sier dessuten at pengene kom fra et offentlig fond satt av ene og alene for å tiltrekke kjente forfattere til lokale biblioteker.

Det er i og for seg greit nok, men prinsippet er noe annet.? Bør kjente forfattere, som alt har hatt sitt gjennombrudd, kanskje gjøre slike offentlige opptredener pro bono? Særlig som folkeopplysning på biblioteker? Eller er dette en ren markedsøkonomisk affære, der prisen settes av populariteten til en gitt forfatter?  Er det noen som vet hva kjente norske forfattere tar for et par timer?

Jeg synes faktisk dette er litt vanskelig. Jeg har et naivt bilde av forfattere som litt edle mennesker, som ikke skriver for å bli rike, men av kjærlighet til litteratur. Da må det jo også være en glede å dele det de har skrevet og prosessen rundt med folk i et åpent forum. På den andre siden, selv i Norge har vi forfattere som er svært populære og kanskje aldri ville fått skrevet et dugg hvis alt de gjorde var å dra rundt og snakke med folk på lokalbiblioteker. Kanskje bør de rett og slett prise seg ut, så bare de virkelig viktige engasjementene har ressurser til å invitere dem?

Hva synes dere?

Latest posts by Axel Berg-Larsen (see all)