I dag tenkte jeg vi skulle snakke litt om denne dama her.

Bokomslag er intrikate greier når det kommer til klassikere. Vanligvis blir disse omslagene utarbeidet i et samarbeid hvor forfatteren er delaktig, men når det kommer til klassikere hvor forfatteren er død, forsvinner denne delen av samarbeidet, og gjerne litt av særpreget. I forrige uke leste jeg Edith Södergrans samlede dikt, men formidabelt innhold til tross, skal jeg altså ta for meg bokomslaget i denne omgang, slik du ser det ovenfor.

 

Jeg fikk en merkelig følelse av å ha sett et lignende omslag før, og etter litt tankearbeid slo det meg at en rekke profilerte forfattere som Virginia Woolf, Amalie Skram, Sylvia Plath og Simone de Beauvoir på et eller annet tidspunkt også har fått denne mystiske kvinneskikkelsen som bilde på de påfallende like bokomslagene. Disse forfatterne har etter min mening ikke flust av fellesnevnere, men de er alle kvinner. Og denne skikkelsen som er avbildet på bokomslagene, hun er grasiøs, ansiktsløs og i svart/hvitt. Hadde jeg ikke visst bedre, kunne jeg komme til å tenke at hun kun er ment å portrettere En Kvinne.

 

Det er vel ikke fortsatt såpass sensasjonelt at en kvinne klarer å skrive en hel bok at det i overveldende mange tilfeller bør komme til uttrykk på bokomslagene? Eller?

Latest posts by Ingri Løkholm Ramberg (see all)