NorgwebNorg
Cesilie Holck
Aschehoug

Norg er en samling tekster av debutant Cesilie Holck. I forlagsoversikten omtales de som noveller, men det er på ingen måter en dekkende betegnelse for hva tekstene er. De varierer enormt i sjanger, form, og språkbruk. De fleste er svært korte, mellom et avsnitt og to sider. Tekstene har ofte et surrealistisk eller metaforisk utrykk, og utover i boka knytter flere og flere av tekstene seg til den tenkte nasjonen Norg.

Over seksti tekster er satt i samme bok, og noen er naturligvis bedre enn andre. Stort sett er det de frittstående tekstene, der man ikke finner henvisninger til Norg, som oppleves som de sterkeste. Holck ser ut til å ta utgangspunkt i metaforer eller bilder i mange av tekstfragmentene. Et eksempel er ”Gravsnurr” som formaliserer konsekvensen av at noen snur seg i graven:

Den sylinderformede trommelen med kisten i gravlegges, siden blir spakens monolittiske design det eneste som stikker opp fra gravbedet; en vakkert utformet elfenbenssøyle med den avdødes navn inngravert.
Når du bryter konvensjoner viderebringes ryktet straks dit det skal. Før du vet ordet av det får gravsnurreren en lyd på øret om hva du har stelt i stand. Leter seg fram til det som er din konvensjonsgrav, din elskede farfars grav.

Når det lykkes er tekstene hennes finurlige og treffende, men noen bilder klarer ikke Holck å tydeliggjøre hva hun faktisk ønsker å si. Bildet blir ikke utviklet nok, eller tanken bak metaforen blir uklar. Derfor blir noen tekster bare ord som ikke helt når fram.

Det finnes en passasje mellom ører, en døvsone om du vil, hvor ord en sjelden gang evner å trenge gjennom, smette forbi det indre øret, forbi sneglehuset, den spiralaktige svulsten som omdanner lydbølger til mening via den mest kjente av våre artsfeiler, hørselen.
– ”Mellom ører”

Holck bruker ofte saksprosaform for å formidle poeng, for eksempel spillinstruksjonene i ”Flerre”, eller ”Forskriftsmessig bruk av nips” som understreker behovet for å ha regulert nips lett synlig, av en viss størrelse og tilgjengelig for krisepersonell. Spesielt de tekstene som omhandler Norg har en egen tone av at leseren er innforstått med ”virkeligheten” som råder i det tenkte landet. Norg er likt Norge, og Holck gjør grep for å bruke det surrealistiske som en kritikk mot vårt eget samfunn. I ”Norg1” sendes det ut en oppblåstbar norgmodell ut i verdensrommet, noe som påpeker vår navlebeskuende stormannsgalskap: ”Det er med stolthet i stemmen den gjengse norg nå snakker om stjerner og solsystemer”. ”Enegget dilemma” leser jeg som en harselas over den til tider fanatiske ”likhetstenkningen” som preger det politiske bildet.

Norg er til tider morsom og tankevekkende, men noen ideer føles uutviklet, kanskje hadde det vært bedre å gå dypere inn i noen av grepene og lete etter mer potensial. Slik som boka er nå oppleves den som et mylder av innfall, og kunne vært tjent med litt mer klarhet.

Latest posts by Julie Eliassen Brannfjell (see all)