Pinocchio-papirene
Tor Åge Bringsværd
Gyldendal Norsk Forlag A/S 1978

bringsvc3a6rd

Tor Åge Bringsværd Foto: Roger Phil/Gyldendal

Jeg har en forfatter som sjelden skuffer meg, som jeg bestandig blir glad for å vende tilbake til. Tor Åge Bringsværd skriver fantastisk litteratur som alltid tar meg inn i en annen verden. Heldigvis har jeg ”spart” bøkene hans og kan glede meg over forfatterskapet over flere år. Nå har jeg lest Pinocchio-papirene som ble utgitt i 1978 og som også finnes tilgjengelig i en samling av Bringsværds beste, en samling som jeg selvsagt anbefaler.

Pinocchio-papirene begynner med at folklorist Jonas Rafn kommer til Ungarn etter et mystisk telegram fra sin venn og kollega Varga. Vennen er forsvunnet når han ankommer Budapest, og Jonas blir en av de hovedmistenkte i politiets granskning av forsvinningen. Manuskriptet Varga jobbet med blir også sentralt i etterforskningen, en avhandling som berører forskjellige myter og fakta rundt kunstig liv.

tab

Pinocchio-papirene

Som flere av Bringsværds romaner, som for eksempel Gobi – barndommens måne, handler også Pinocchio-papirene om mytologi og eventyr. I Gobi bruker han eventyret om Tryllefløyten som et bilde på barnekorstogene, og Pinocchio-papirene er, som tittelen indikerer, en viderefabulering rundt eventyret om Pinocchio. Samtidig er det mytologien blandet med vitenskapen som gjør at boken ikke bare blir et eventyr, men en roman med klare elementer av samfunnskritikk. Det handler om kunstig liv i skjæringspunktet mellom magi, mystikk og vitenskapelig eksperimentering.

Det er flere ting som gjør romanen interessant. Formen er tilpasset tematikken, med stadig skiftende synsvinkel og sjanger. Boka veksler mellom skildringer, brev, saksprosa og teatermanuskript, som driver handlinga fremover. De forskjellige karakterene motsier hverandre om hva som faktisk skjer, og hver gang man føler man har puslet sammen et bilde av hva som foregår, kommer det en ny stemme som sår tvil om de andre karakterenes troverdighet. Mange mener formen på boka minner om en krimroman, da den tar utgangspunkt i en forsvinning der man følger en etterforsker og mistenkt i saken. Vargas’ manuskript gir leseren den referansebakgrunnen hun trenger for å forstå mytologien, mens Jonas’ brev utforsker mysteriet. De korte skildringene i begynnelsen av hvert kapittel gir boka en egen mystisk poesi, mens etterforsker major Szlukas notater gjør rede for virkeligheten slik den oppfattes av de uinnvidde.

Bringsværd gir på ingen måte alle svar på de spørsmålene han stiller, noe som gjør at man kan lenge kan grunne over hva de forskjellige elementene betydde, og hvordan ting egentlig hang sammen. Pinocchio-papirene er en bok vel verdt en lesning i dag når tematikken er blitt enda med aktuell, over 30 år etter utgivelsen.

Latest posts by Julie Eliassen Brannfjell (see all)