I år er det 450 år siden Shakespeare ble født. Hurra! Jeg er veldig glad i Shakespeare (ja, den eneste som skrev Shakespeare var Shakespeare. Kan vi legge den død?), og sprer mer enn gjerne det glade budskap. Det er dessverre ikke alltid jeg møter like stor entusiasme hos andre, og jeg synes det er veldig rart. Det er to svar som går igjen i mine høyst uformelle undersøkelser: William noen ganger er litt vanskelig å forstå og at nyere bøker som alle snakker om er mer fristende å lese. Min påstand er at de går glipp av noe ved å ikke gi Shakespeare en sjanse.  Ydmyk som alltid vil jeg her forsøke å avkrefte noen myter og gi en myk innføring til hans rike. Og liker du fortsatt ikke Shaky etter å ha forsøkt, så kan vi fortsatt være venner.

1. Myte: «Shakespeare er så vanskelig å forstå».

Shakespeare skrev for alle! Han hadde rett og slett ikke råd til å skrive stykker som ingen forsto. Det fine med Shakespeare er at de fleste stykkene hans ofte handler om de store følelsene og det er lett å forstå hva de handler om.  De kan leses på flere nivåer fordi han brukte språket så strålende. Min kanadiske professor forsket på bakemetaforer. De er overalt hvis du først ser etter (spoiler: hver gang de snakker om å steke kaker, så mener de sex).

I mange av stykkene hans frir han skamløst til arbeiderklassen i publikum.  I for eksempel Othello synges det drikkesanger som det var meningen at publikum skulle hive seg med på. Willy ville ikke ha forstått hvorfor dagens publikum på de billigste setene ikke synger og skriker mer.  Han ville derimot satt pris på brannsikkerheten til moderne teatre.

2. Myte: Hamlet holder en hodeskalle på under «To be or not to be»-talen.

Jeg tar denne med fordi den illustrerer godt at folk tror de kjenner Shakespeare bedre enn de faktisk gjør. Moralen er å lese mer Shakespeare, som denne guiden tar sikte på å hjelpe deg med.  Hamlet handler som kjent om prins Hamlet som har fått beskjed fra sin døde far om å drepe hans morder, Hamlets stefar. Prins Hamlet bruker så store deler av stykket på å ikke gjøre dette. I sin berømte tale lurer han på om han skal være en helt eller ei, og holder logisk nok et sverd når han lurer på om han myrde noen. Han holder riktignok en hodeskalle senere i stykket, men under andre omstendigheter. Dette er en av mine kjepphester her i livet, og jeg har med flere anledninger drevet med påtrengende folkeopplysning om dette. Jeg er et fyrverkeri å være på fest sammen med.

Nå over til selve guiden:

1. Kjenn dine moderne utgaver.

Engelsk er ikke det det en gang var, og har utviklet seg siden Shakespeares tid.  Ord og uttrykk alle skjønte da, er ikke like klart for oss nå. Jeg kan gå med på at det kan være litt anstrengende å henge med når man for det meste leser moderne engelsk. Fortvil ikke! De moderne utgavene inneholder ofte forklaringer og gir nyttig kontekst. Det vil jo variere hva man har bruk for, men mitt første møte med Shakespeare på originalspråket var «Oxford School Shakespeare»-serien. Her får du en blanding av ordforklaringer og veldig interessante tolkninger. Der har du også plass til å notere i margene, som jeg liker å gjøre. Er det helt krise, har SparkNotes oversettelser av de fleste skuespillene.

2. Hør, hør!

Jeg synes noen ganger at det er tungt å lese stykker i bokform fordi det er ment at det skal tolkes av skuespillere på scenen. For meg virker det litt tomt. Jeg har derfor stor glede av lydbøker, men også av å se på oppsetninger på dvd. Det beste er selvsagt å se det live, men det er ikke alltid et alternativ. Shakespeare er på sitt beste når noen andre blåser liv i personene hans.

3. Shall I compare thee to a summer’s day?

Sonettene var det siste av Shakespeare som ble utgitt, men er et godt sted å begynne. De er vakre og spennende, og du trenger ikke å lese alt om du ikke vil. Det kan også være en myk overgang til tragediene, som jeg vil anbefale å lese etterpå.

4. Til tragediene!

Othello og Hamlet er kanskje ikke verdens mest optimistiske stykker, men de er vakre og triste på hver sine måter. På sitt råeste handler Hamlet om å ikke tørre å være den man synes man skal være og ikke ha mot til å  «trekke sverdet mot et hav av sorger»Jeg har noen ganger funnet trøst i at det er svært menneskelig, om ikke hederlig, at motet svikter. Othello handler også om noe så enkelt som sjalusi, og hvordan det kan ødelegge et menneske. Det er trist det også, men stykket er vakkert.

5. Comic relief

Nå som du har grått på Hamlets dødsleie og forbannet Iago, er det på tide å le litt. Jeg synes at Love’s Labour’s Lost er veldig morsomt, og vil anbefale å begynne der. Personlig mener jeg at The Taming of the Shrew er mer komplisert, og derfor passer best som komedie nummer 2 å bryne seg på. Stykket har fått kritikk for at kvinner blir fremstilt som underdanige, og derfor er kvinnefiendtlig. Jeg mener at man kan finne støtte for at det er mennene som bli lurt tilslutt fordi de ikke kan forestille seg at kvinner er smarte. At man kan lese Shakespeare på så forskjellige måter er det som gjør det gøy å lese Shakespeare.

6. Den som ikke kjenner sin historie, bør lese mer.

Jeg var veldig skeptisk til de historiske stykkene. Jeg synes ikke at historie er så gøy før etter 1850 (jeg prøvde å engasjere meg i Grunnlovsjubileet, men jeg fikk det ikke til), så jeg trodde ikke at jeg kom til å like denne gruppen av skuespillene, og fikk halvveis rett. Jeg er ikke fan av Antony and Cleopatra, men veldig glad i King Lear. Så her er kommer guiden litt til kort, men kanskje dere andre har noen tips?

Jeg burde muligens ha avsluttet med noen sitater, men runder heller av med en morsom sketsj med Hugh Laurie og Rowan Atkinson:

Rose Fagerheim

Rose er 24 år og student. Hennes claim to fame er at hun kan sitere Pushkin og drøfte individets plass i kanadiske storbyer, to egenskaper hun ikke får bruk for så ofte som man skulle tro. Da hun var yngre kunne hun første del av To be or not be-talen utenat, som heller ikke var særlig nyttig.

Latest posts by Rose Fagerheim (see all)