En bokhandlers dagbok
Shaun Bythell

Gursli Berg forlag, 2018
Lånt på e-bokbib-appen

Jeg jobba i bokhandel fra før jeg fylte 18 og i nesten 10 år. Jeg begynte som lørdagshjelp før jeg var ferdig på videregående og tok på meg stadig flere vakter før jeg ble fast ansatt i nesten full stilling før jeg var ferdig med litteraturstudiene. Jeg ville jobbe i bokhandel. At jeg endte opp i forlag i 2013 var egentlig ikke planlagt og ofte tenker jeg at jeg kunne fortsatt å jobbe i bokhandel til jeg ble tvunget til å gå av med pensjon. At jeg fortsatt er ringehjelp og tar på meg ekstravakter i tillegg til min vanlige jobb sier vel sitt om hvor gøy jeg (fortsatt) synes det er å jobbe med bøker på den måten. En ting er at å rydde bøker på plass, å rigge torg, å finne fram bøker kunder leter etter og å hjelpe dem med å finne bøkene de (ikke vet at de) vil lese er noe av det beste jeg vet, men fordi man hele tida møter nye kunder og fordi det hele tida kommer nye bøker, så er ikke en eneste dag lik den andre. 

Da jeg scrolla over En bokhandlers dagbok i ebokbib-appen måtte jeg altså laste den ned og lese den. Jeg forventa en bok som handla om å være bokhandler, om bøker og kunder, om dager som både ligner og ikke ligner hverandre. At boka skulle vise seg å være både smart og morsom og full av like mye liv som irritasjon i tillegg var bare en enorm bonus.

Onsdag 5. februar
Nettbestillinger: 5
Bøker funnet: 5

Klokken 9.25 ringte en mann fra Sør-England. Han hadde planer om å kjøpe et antikvariat i Skottland, og han ville gjerne vite hvordan han skulle taksere en bokhandel med en varebeholdning på 20 000 bøker. Jeg unngikk å stille det åpenbare spørsmålet: ER DU GAL? I stedet spurte jeg hva den nåværende eieren mente. Hun hadde sagt at gjennomsnittsprisen for en bok i hennes butikk lå på 6 pund, og hun foreslo derfor å dele 120 000 pund på tre. Jeg svarte at beløpet burde deles på minst ti, og antagelig på tretti. 

Boka følger bokhandler Shaun gjennom et kalenderår, og hver måned startes med et utdrag fra George Orwells Bookshop memories – som jeg åpenbart må få fatt i et eksemplar av selv. Bokhandler Shaun skriver smart og vittig rundt alle sidene ved å eie og drive en bokhandel generelt, og spesielt i vår tid – en tid preget av økende nettsalg og giganten Amazon som truer både store kjedebokhandlere og små selveide sjapper som må utmerke seg med egenart, kunnskap og ekspertise. Shauns bokhandel The Bookshop som ligger i Wigtown i Skottland er en av disse. 

Lørdag  15. februar
Nettbestillinger: 6
Bøker funnet: 6

Nok en begredelig dag, som ikke ble noe bedre klokken 9.10 da jeg fikk en telefon: “Det er en fordømt skandale. Jeg vet ikke hvordan du kan tillate deg å kalle deg en bokhandler når du sender ut slikt skrot…” Han fortsatte i samme dur i flere minutter. Etter noen spørsmål viste det seg at han hadde bestilt en bok fra en bokhandler med samme navn som min, og han var ikke fornøyd med den forfatningen boken var i. Da det kom for en dag at han hadde ringt feil bokhandel, og at ingenting av dette hadde noe med oss å gjøre, sa han at han kom til “å forfølge saken.” Så la han på.

Mens jeg leste tenkte jeg på en serie jeg husker at jeg så mens jeg studerte, Black Books med den legendariske bokhandleren Bernard Black som med sitt raseri, menneskeforakt og sorte humor har fått både bokhandlere og bokhandelkunder til å le siden 2000.

Bernard Black fra Black Books i kjent, misantropisk figur

Tirsdag 18. februar
Nettbestillinger: 5
Bøker funnet: 3

En av dagens nettbestillinger handler om et naturreservat i Zimbabwe som het Wankie.
I formiddag fikk jeg beskjed fra Amazon om at nettsalget vårt hadde falt fra “God” til “Middels” og at de kom til å stenge kontoen min hvis salget ikke tok seg opp.

En bokhandlers dagbok både ligner og ligner ikke på Black Books. Lynnet til Shaun kan på de mørkeste dagene minne om Bernard Black på sitt beste/verste. Men i En bokhandlers dagbok får man både et innblikk i en skarp og smart bokhandel-eier som med en oppgitt mine lar idiotiske kunder få høre at de til tider er nettopp det, idioter, men man får også et innblikk i hans enorme kjærlighet til yrket sitt – og bøkene han selger. Man blir ikke rik av å drive bokhandel, men med hardt arbeid og en blanding av flaks, timing og gode ideer kan man leve av det. Og noe skal man jo leve av her i verden. 

Tirsdag 7. oktober
Nettbestillinger: 5
Bøker funnet: 3

Nicky var på jobb.
Vi fikk et anonymt postkort i dag, så jeg la det ut på Facebook. Det vil forhåpentligvis føre til at det kommer flere. På kortet var det et bilde av en løve i bronse, og på baksiden sto det: “En stor del av the Oxford English Dictionary ble skrevet av en drapsmann på en psykiatrisk institusjon.”

Jeg har skrevet opp The Bookshop på ønskelista over bokhandlere jeg vil besøke en gang i livet, og det skal ha kommet en oppfølger til En bokhandlers dagbok, som jeg gleder meg enormt til å lese. Litt for å fortsatt gjenoppleve hverdagen som bokhandler, litt for å le av dumme kunder, litt for å glede meg over alle de kule kundene (som det er flest av, jeg lover) og ikke minst for å minnes på hvor mange bøker som finnes og som stadig tilkommer i verden. Det tar aldri slutt. Måtte det aldri, aldri ta slutt! Og mens jeg venter, kan jeg se Black books en gang til. (Og en gang til.)

Linn Strømsborg

født i 1986, jobber med bøker i Flamme Forlag, og har skrevet et par sjæl også. Her på bokmerker.org er det Anbefalinger som er favorittkategorien. Hurra for bøker!