I 1995 gikk det ut en oppfordring fra Norsk etnologisk granskning. Den bad alle som hørte den om å skrive ned en dag av sitt liv, nærmere bestemt onsdag 26. april 1995. To år seinere blei et utvalg av 16000 dagbøker redigert av Bi Five Magnus gitt ut på Pax forlag, under tittelen Dagbok fra en dag i Norge. Det er ei bok med stor spennvidde, fra korte innlegg om frokostvaner og fotballkampen på TV til hele dager oppsummert, til og med små livshistorier både hjerteskjærende, fine og gjenkjennelige. Det ser for eksempel ikke ut som Trygdeetaten var noe særlig lettere å forholde seg til enn NAV. Hele befolkningen er representert, barn såvel som pensjonister, og det er lett å se generasjonsforskjellene mellom dem, og enda mer; mellom de vi var i 1995 og de vi er i 2009.

E-mail (…)
Bilde: Dampebee, fra Flickr under CC-lisensKlokken 09:00:

Når jeg er i nærheten, benytter jeg anledningen til å stikke innom datalab’en for å sjekke e-mailboksen min. Der er det 10 nye, uleste brev. Noen generelle brev (nesten som plakater, men sendt på skolens nett), men ett fra søskenbarnet mitt i Stockholm (som jobber i Microsoft) og ett fra en venn som går på Kommunal- og sosialhøgskolen i Oslo. (…) Den maskinen jeg sitter ved har World Wide Web installert, og jeg sjekker inn på Dagbladsidene, før en av studentene i 3. sosionom kommer inn, på leiting etter ledig maskin. Jeg er ferdig, og han får min.

Mann, 31 år, Sogn og Fjordane

Her kan jeg skyte inn et fun fact: Dagbladet hadde på denne tiden bare vært nettavis siden 8. mars, to dager etter at Brønnøysunds Avis karret seg til en plass i historien som Norges første nettavis.

Mellom linjene

Jeg er glad i å lese. For tiden leser jeg Simone de Beauvoirs Mandarinene som jeg har lånt på biblioteket. Den burde jeg egentlig ha lest for lenge siden, men nå angrer jeg ikke på at jeg ventet så lenge, for handlingen foregår like etter 2. verdenskrig, og i år har vi 50 års fredsjubileum. Jeg husker freden og mine tanker rundt den som 20-åring. Aviser og andre media sender mye stoff om den tiden nå. (…) Forfatterinnen lvde jo tett opp til Jean-Paul Sartre og hans miljø som fikk stor innflytelse blant de intellektuelle i Europa. Også fordi jeg nylig har lest Jostein Gaarders Sofies verden, er denne boka interessant, for Sartre har sin naturlige plass blant nyere filosofer.

Jeg liker å sammenligne forfattere, holde dem opp mot hverandre, og ikke minst se hvordan de er preget av sin tid, som f.eks. Sigurd Hoel og særlig Johan Borgen hvor Freud står og roper mellom linjene.

Kvinne 70 år, Vestfold

217338309_49a8181e6a

Foto: Dearest India, fra Flickr under CC-lisens

Rasist har jeg aldri vært
(…) Det er en liten ting til jeg må få med i dagboken. Jeg lette etter telefonr. til Nidar, fant det på side 436 i katalogen for 1995. Der ser jeg til min store forundring navn på 54 utlendinger som har telefon. Hvem i all verden er det som betaler for alle disse? De fleste av dem er asiater, en del av disse rusler rundt i byen, uten arbeid, de må være sterke disse nordmennene som arbeider for våre nye fargerike landsmenn. Kanskje jeg plages av misunnelse? Jeg har aldri fått noe givendes, det har heller ikke mine voksne barn. Tenk, 54 telefoner på side 436 i telefonkatalogen for 1995. Til sist, rasist har jeg aldri vært, men jeg frykter for fremtiden til våre barnebarn og deres barn.

Mann 71 år, Sør-Trøndelag

Meg selv !?!

(…) Jeg har bare svart på meg i dag, utenom skolissene og BH-en + trusa. Grunnen til at jeg har kledd meg i svart er at jeg hørte på radioen (enten i dag eller i går) at Kurt Cobain i Nirvana (min store helt) ble drept, det var ikke selvmord!!! Jeg og Rune hadde en liten ”fight” om det i dag, jeg tapte fordi Jeanette, som er forelska i Rune, kom og støttet ham. Hun vet så vidt hvem Kurt er, hun. Jeg blir så irritert når hun må blande seg inn i ting hun ikke har noe med! (…)

Jente, 14 år, Nordland

Et heilt liv å prate om

Eg har ringt til mi gamle mor (86) som i grunnen er yngre enn meg. Eit under skjedde for henne nyleg da ein ungdomsflamme ringte. Begge enkefolk i mange år. «Kom og besøk mæ.» Dermed var det gjort. Dei har reist med Hurtigruta og dei ringer. Eg treng ikkje tenke på at ho har det stusseleg. I helga kjem han til henne. Dei har eit heilt liv å prate om.

Kvinne, 62 år, Nord-Trøndelag

Latest posts by Hanne Gideonsen (see all)