Milan Kunderas kanskje mest kjente roman ble filmatisert i 1988, med en trio bestående av Juliette Binoche, Daniel Day-Lewis og Lena Olin i de sentrale rollene. Hva castingen angår ligger altså forholdene til rette for en suksessadapsjon.

Philip Kaufman tok på seg en omfattende oppgave ved å regissere denne romanen, siden den både har et klart og tidvis drivende handlingsforløp fra Praha under den sovjetiske okkupasjonen, og samtidig tar for seg tunge filosofiske spørsmål. For den notorisk utro Tomas (Daniel Day-Lewis) er livet så uendelig lett og nærmest ubetydelig. Vi har bare ett liv, og det framstår kun som et omriss som ikke kan korrigeres eller forbedres. For hans kone, Tereza (Juliette Binoche) forholder det seg tvert om. Tilværelsen er tung og meningsfull, ingen hendelse er tilfeldig.

Et av problemene ved denne filmatiseringen er at den faller mellom to stoler. Den forsøker å gi et bilde av situasjonen i Tsjekkoslovakia i 1968, og samtidig skildre et lidenskapelig trekantforhold mellom Tereza, Tomas og hans elskerinne Sabina (Lena Olin). Romanens filosofiske anslag dukker opp som små drypp gjennom lette dialoger, uten nødvendigvis noen nærmere utdyping. For eksempel i en av filmens åpningsscener hvor Tomas ligger i Sabinas armer og hun sier:

I really like you, Tomas. You are the complete opposite of kitsch. In the kingdom of kitsch you would be a monster.

Sabina (Lena Olin) i sin fantastiske hatt.

I romanen blir nettopp kitschbegrepet grundig behandlet og knyttet sammen med sovjetkommunismen. Så på tross av at filmen er over to og en halv time lang klarer den kun å gi et noe overfladisk riss av romanen. Den prøver å favne om mer enn hva som er mulig innenfor en og samme film.

På tross av innvendingene vil jeg gi et klart ja på spørsmålet om filmen er verdt å se. Kaufman har klart å fange mye av bokas humor. Kjemien mellom de tre sentrale karakterene er fabelaktig, selv om Terezas karakter blir framstilt vel naivt og barnlig i begynnelsen av kommer dette seg veldig i løpet av filmen. I tillegg en den historien vakker fortalt. Bildene, kostymene, interiørene og landskapene er nydelig filmet. Så selv om jeg absolutt vil anbefale boka foran filmen i dette tilfellet, må jeg innrømme å ha sett filmen flere ganger enn jeg har lest boka. Kanskje kan filmen ses på som en inngang til boka, som igjen kan være inngangen til å utforske et glimrende forfatterskap.

Julie Holdal

Julie jobber med å fullføre en mastergrad i allmenn litteraturvitenskap, hvor hun skriver om en av William Carlos Williams' tidlige diktsamlinger. Hun har vært en litteraturentusiast så lenge hun kan huske, men hun synes ikke det er en skam å la være å lese ut en bok om den ikke skulle falle i smak. Om dette er en svakehet eller styrke vet hun ikke helt.

Latest posts by Julie Holdal (see all)