Never Let Me Go
av Kazuo Ishiguro
Faber and faber 2005
282 s

Never Let Me Go blander to sjangere som spriker veldig i form og innhold. Det er roman jeg vil påstå ligger innfor pensjonatskolelitteraturen, samtidig som den også hører hjemme i science fiction hylla.

Handlingen i boka er sentrert rundt Kathy og hennes minner fra en oppvekst på Hailsham, en form for internatskole på den britiske landsbygda, sammen med vennene Ruth og Tommy. Bokas nåtid er sent på 1990-tallet, men i en alternativ virkelighet som er litt annerledes enn vår egen. Barna som går på Hailsham er spesielle, de skiller seg fra de normale ved at de har et helt annet formål. Sakte får leseren flere innsikter i hva denne forskjellen består i, og for hvilket formål disse barna holder seg friske og hvorfor de ikke kan få barn. Kathy er jeg-personen i boka, og vi opplever verden gjennom hennes øyne, der vi må gjette oss fram til implikasjonene av det hun forteller.

My name is Kathy H. I’m thirty-one years old, and I’ve been a carer now for eleven years.

Språket i boka er nesten absurd dagligdags, handlingen tilbyr lite dramatikk, annet enn ungdomsrivaleri og barndomsangst. Dette i motsetning til den grusomme virkeligheten som litt etter litt blir tydeliggjort for leseren. Formen i boka spiller en rolle for å dramatisere realitetene, i den forstand at deres lydige og dagligdagse aksept av den skjebnen de er blitt tillagt, former leserens egen opprørthet over deres situasjon.

Romanen er delt i tre deler, på samme måte som Hailsham-barnas liv er delt i tre faser. Den første er om årene på skolen, den andre handler om den korte perioden etter skolen hvor de bor i mindre boenheter i to år, fra de er 16-17 år mens tredje del tar for seg livet deres der hensikten deres skal oppfylles.

Styrken i romanen er nettopp kontrastene i sjangerblandingen og mellom språk og innhold. Der karakterer i science fiction-romaner av og til kan føles konstruert for å formidle en historie, er det i denne boka virkelig karakterene som er i sentrum. Målet ser ut til å være å lage kontakt mellom dem og oss, på en måte som igjen forsterker det urovekkende i historien. Det syns jeg Ishiguro lykkes med.

Jeg ble inspirert til å lese denne boka etter å ha sett traileren til filmatiseringen med blant annet Carey Mulligan og Keira Knightley. Filmen har ingen premieredato i Norge, men ser ut til å komme i løpet av året.

Etter å ha lest boka syns jeg kanskje filmen virker mindre god, men jeg gleder meg like fullt til å se den. Youtube tilbyr også et klipp av forfatteren som snakker om tematikken i boka.

Boka har også kommet ut på norsk under tittelen Gå aldri fra meg, men er nå utsolgt fra forlaget.

Latest posts by Julie Eliassen Brannfjell (see all)