Hvordan velger man de bøkene man leser? Handler det om anbefalinger fra venner og anmeldere, publisitet og oppmerksomhet i media, forfatteren, eller tilfeldigheter?
Jeg skulle gjerne sagt at jeg valgte bøker basert på klassikerstatus, anmeldelser, anbefalinger fra venner; sånne ting som på en eller annen måte sier no realt om innholdet og kvaliteten. Men det er ikke sånn det fungerer, i alle fall ikke alltid. Det er oftere og oftere tilfeldighetene som rår. Jeg går forbi ei bok og coveret er fint eller morsomt, og/eller appellerer til min estetiske sans. Jeg tar opp boka, leser litt bakpå, ser etter setninger som fenger meg og tenker: Jeg tar deg med meg hjem. Ja, jeg er overfladisk. Jeg har oversett bøker som sikkert er gode og fabelaktige på grunn av designen og omslaget, akkurat som jeg har plukket opp bøker som egentlig ikke er så bra, på grunn av det samme. Som regel har imidlertid denne overfladiske, men estetiske tilnærmingen gitt meg en mengde skatter.
Siste på lista over impulskjøp basert på utseende (som viste seg å være en skatt), er Joakim Kjørsviks debut fra 2008. Ei samling korttekster som henger litt sammen og glir inn i hverandre, og er absurde og realistiske på samme tid. Denne samlinga, på 135 små sider, heter Åpenbart ingen nabo, og anbefales på det varmeste. Jeg tenker det er en lett utgave av Kafka som møter Kim Hiorthøy: absurde små glimt inn i menneskers liv, der det skjer uforklarlig ting de ikke klarer å få svar på.
Jeg må ha tenkt at det enkle omslaget + den spede størrelsen (lite format, 135 sider) betød «underfundig», mens forsiden signaliserte en slags minimalistisk lekenhet. Det stemte jo, forsåvidt. Og siden jeg har planer om å lese mer kortprosa, og i alle fall mer nyere norsk kortprosa og litteratur generelt, kan man jo kalle det et lykketreff. Overfladisk tilnærming kan i noen tilfelle lede en videre på rett vei. Eventuelt kan jeg kanskje bare begynne å følge med på hva Bokmerker-kollegaene mine anbefaler, så tar det ikke så lang tid før jeg snubler over det.
Nå er det selvfølgelig ikke slik at jeg kun velger bøker ut fra «oooh, pent cover»-metoden, men det er en klar tendens hos undertegnede til å gå etter prinsippet om at et pent ytre betyr et interessant indre. Er det flere der ute som sverger til denne metoden? Hvordan velger dere bøker? Lager dere lister som følges rigid, tar dere den første og beste, følger dere anbefalinger eller anmeldelser (eller spesifikke anmeldere) slavisk, leser dere helst bøker som er filmatisert, bøker som har hatt forfatteren sin på Skavlan eller i Bokprogrammet, Nobelpris-kandidater? Eller gjør dere som meg og går etter den boka som på en eller annen måte er visuelt tiltrekkende?
Hva tenker dere om den prosessen det er å velge en bok, framfor den andre?
eg vel bøker etter magekjensla, og den magekjensla kjem som ei finfin blanding av utsjånaden på omslaget (50%), namnet på forfattaren og forlaget (25%) og dei resterande prosentane er fordelt på om eg har lese om ho før ho kom ut, om nokre av dei andre i bokhandelen har nevnt ho, om kundar har spurt etter ho tidlegare eller om bakteksten er svært interessant.
jo færre terningkast og forstyrrande tekst det er frampå ei bok, jo mindre sjangse er det for at eg vel ho. og veit eg fontnamnet som er brukt eller kva database bilete er henta frå, kjøper eg den ikkje, pga slett arbeid av grafikaren.
punktum.
Du skriver
Hvorfor skulle du gjerne det? Det vil jo bare være med og begrense hva folk leser? Noe av vår tids litteraturproblem er for meg uniformeringen, færre og færre bøker markedsføres og selges, de samme omslagene i alle butikker være seg i Norge eller i utlandet. Nei, jeg har veldig sansen for din måte å gjøre det på: La magefølelsen styre, omslaget, modus du er i akkurat i det du skal plukke opp en bok.
Selv har jeg lange lister med bøker jeg skal lese, og kjøper gjerne inn for å ha klar i bokhyllen. Ofte blir disse bøkene liggende fordi jeg tilfeldigvis går forbi en bok jeg vil lese. Den boken jeg leser nå, Restless av William Boyd, leser jeg fordi jeg fant den til 49 kroner på Norli, og fordi jeg har lest nesten alt av William Boyd før. Hvor mange som snakker om William Boyd på norske bokblogger? Minimalt.
Ja, hvordan velger man egentlig en bok?
Det er to (tre) måter å kjøpe bøker på.
Impulskjøpene kjennetegnes ofte av:
1) Bokomslaget.
2) Tittelen.
Planlagte kjøp kjennetegnes ofte ved:
1) Anbefalinger fra venner.
2) Gode omtaler.
3) Et ønske om å lese mer av en bestemt forfatter.
Så har man en blanding mellom disse.
I dag kjøpte jeg to bøker som faller inn under siste kategori. Bloggeren som har Aroundbooks skrøt så av Gjørme, så jeg kjøpte den. Og Solar har fått mye god omtale.
Jeg bruker mest din teknikk selv, velger ut i fra magefølelsen og covere som roper på meg fra hyllene grunnet hvor interessante de ser ut (meget godt eksempel: «En brøkdel av helheten» av Steve Toltz, lånte den på norsk på biblioteket bare på grunn av skriften på forsiden av coveret og endte opp med å elske den så mye at jeg nå har den stående i engelsk utgave på æreshylla på rommet).
Ting jeg anbefales og snakkiser kommer med på listen over bøker jeg føler jeg burde lese og med en gang man føler man burde noe er min erfaring at det nedprioriteres med en gang ;)
Coveret er ikkje avgjerande for valet, men av og til er det avgjerande for om boka i det heile får ein sjanse. «The Book Thief» og «The Time Traveler’s Wife» var begge slike tilfeldige oppdagingar i bokhandelen før dei blei kjente. Kombinasjonen av omslag og cover fekk meg til å plukke dei opp, litt lesing fekk meg til å kjøpe dei.
Jeg velger som regel å lese ei bok ut fra hva som står på baksiden av boka. Men noen ganger velger jeg bøker fordi andre har anbefalt, og da spesielt andre bokbloggere jeg vet har lignende smak som meg. Så har jeg noen forfattere jeg bare «vet» skriver bra, slik som nå når jeg skal lese «De udødelige» av Ketil Bjørnstad :)
Det er heller sjeldent at jeg velger ei bok ut fra forsiden på bokomslaget, rett og slett fordi dette sjeldent gir noen pekepinn på om boka er bra eller ikke.
Jeg husker at jeg en gang valgte bøker kun på grunn av coveret, og da ble jeg ofte skuffa. Et fint bilde på forsida betyr dessverre ikke at innholdet er tilsvarende. Men jeg traff jo blink til tider også, med Time traveller’s wife f.eks, som også er nevnt ovenfor.
Som bokhandler får jeg jo inn en del info om bøkene som kommer via kolleger, kunder, forlag og annet, så nå går valgene mine utifra en blanding av hva som står om boka på baksida, hva folk jeg stoler på mener og hva folk i forlag anbefaler til meg etter å ha blitt kjent med meg som bokansvarlig og bokhandler.
Kjørsvik-boka har fått mye skryt for coveret, og den er virkelig steinbra. En bok jeg aldri ville kjøpt selv fordi jeg ville trodd den var kjedelig, men som jeg ble anbefalt av Anette Garpestad i Cappelen Damm, er Leanne Shaptons Viktige kunstgjenstander… Den er et perfekt eksempel på at noen bøker må pushes ordentlig, mens andre selger på word of mouth, omslag og baksidetekst.
Gøy med svar! Det er sikkert ingen overraskelse at man velger ut fra en rekke kriterier og tilfeldigheter, men det er interessant å tenke litt på. Det virker ikke som det er kjmpefokus på cover/omslag i den norske bransjen/litteraturoffentligheten.
Geir: Godt poeng! Det er merkelig at jeg skulle nedvurdere metoden min som jeg jo egentlig foretrekker jevnt over, på flere felt (cd-samlinga mi, fra den tida jeg faktisk kjøpte cd-er, består i stor grad av plater jeg tenkte «coveret er kult, må være gode greier», og det funka i stor grad). Jeg tror kanskje det henger sammen med en frykt for det overfladiske? Litteraturen henger litt høyt (for meg i alle fall), eller kanskje det rasjonaliteten jeg etterstreber?
Å velge noe på grunn av den estetisk appellen til den ytre ompakninga føles litt vel «lett.»
Men ellers heier jeg jo ofte på impulsiviten i de valgene man tar. Magefølelsen. Det er jo ikke noe galt i det!