Hvordan velger man de bøkene man leser? Handler det om anbefalinger fra venner og anmeldere, publisitet og oppmerksomhet i media, forfatteren, eller tilfeldigheter?

Jeg skulle gjerne sagt at jeg valgte bøker basert på klassikerstatus, anmeldelser, anbefalinger fra venner; sånne ting som på en eller annen måte sier no realt om innholdet og kvaliteten. Men det er ikke sånn det fungerer, i alle fall ikke alltid. Det er oftere og oftere tilfeldighetene som rår. Jeg går forbi ei bok og coveret er fint eller morsomt, og/eller appellerer til min estetiske sans. Jeg tar opp boka, leser litt bakpå, ser etter setninger som fenger meg og tenker: Jeg tar deg med meg hjem. Ja, jeg er overfladisk. Jeg har oversett bøker som sikkert er gode og fabelaktige på grunn av designen og omslaget, akkurat som jeg har plukket opp bøker som egentlig ikke er så bra, på grunn av det samme. Som regel har imidlertid denne overfladiske, men estetiske tilnærmingen gitt meg en mengde skatter.

Siste på lista over impulskjøp basert på utseende (som viste seg å være en skatt), er Joakim Kjørsviks debut fra 2008. Ei samling korttekster som henger litt sammen og glir inn i hverandre, og er absurde og realistiske på samme tid. Denne samlinga, på 135 små sider, heter Åpenbart ingen nabo, og anbefales på det varmeste. Jeg tenker det er en lett utgave av Kafka som møter Kim Hiorthøy: absurde små glimt inn i menneskers liv, der det skjer uforklarlig ting de ikke klarer å få svar på.

Jeg må ha tenkt at det enkle omslaget + den spede størrelsen (lite format, 135 sider) betød «underfundig», mens forsiden signaliserte en slags minimalistisk lekenhet. Det stemte jo, forsåvidt. Og siden  jeg har planer om å lese mer kortprosa, og i alle fall mer nyere norsk kortprosa og litteratur generelt, kan man jo kalle det et lykketreff. Overfladisk tilnærming kan i noen tilfelle lede en videre på rett vei. Eventuelt kan jeg kanskje bare begynne å følge med på hva Bokmerker-kollegaene mine anbefaler, så tar det ikke så lang tid før jeg snubler over det.

Nå er det selvfølgelig ikke slik at jeg kun velger bøker ut fra «oooh, pent cover»-metoden, men det er en klar tendens hos undertegnede til å gå etter prinsippet om at et pent ytre betyr et interessant indre. Er det flere der ute som sverger til denne metoden? Hvordan velger dere bøker? Lager dere lister som følges rigid, tar dere den første og beste, følger dere anbefalinger eller anmeldelser (eller spesifikke anmeldere) slavisk, leser dere helst bøker som er filmatisert, bøker som har hatt forfatteren sin på Skavlan eller i Bokprogrammet, Nobelpris-kandidater? Eller gjør dere som meg og går etter den boka som på en eller annen måte er visuelt tiltrekkende?

Hva tenker dere om den prosessen det er å velge en bok, framfor den andre?

Latest posts by Hanne Gideonsen (see all)