Sara fra Bitterfitte nærmer seg slutten av ferien sin ved å reflektere over det å være lykkelig.

Jeg har lyst til å danse mer, elske mer, være mer sammen med Sigge og Johan, jobbe mer, treffe vennene mine oftere, kanskje gå på malerkurs? Tilbringe tid på sommerstedet vi ikke har, lese flere bøker, forandre verden, skrive, få tid til å høre på musikk, få tid til å trene mer, få tid til å slappe av, få tid til å ha det godt…

Jeg har ikke før lagt fra meg Bitterfitte, før jeg tramper uti den nye boka Lykkeprosjektet, en bok jeg ikke aner hvorfor jeg åpnet i en lunsjpause og bestemte meg for å ta med meg hjem. Selvhjelpsbøker har en egen plass i hjertet mitt – jeg hater dem. Det nærmeste jeg kommer å ha et godt forhold til bestselgeren Spis, elsk, lev er den fabelaktige filmanmeldelsen fra Dagsavisen som jeg har hengt på kjøleskapet mitt så jeg hver morgen kan le av den enda en gang. Jeg har våget meg utpå selvhjelpskjøret en gang før, da med den trygge og morsomme The to-do-list av Mike Gayle. Jeg lærte ikke så mye, verken om meg selv eller livet, sjelen og kjærligheten, men jeg hadde det gøy mens det varte. Forhåpentligvis vil Lykkeprosjektet gi meg en tilsvarende leseropplevelse.

Boka er en guide til hvordan man kan bli lykkeligere i hverdagen. Det er historien om hvordan Gretchen Rubin satte seg mål for hver måned, ga seg selv oppgaver for å nå dem og jobbet mot å bli, ja, unnskyld uttrykket nå, men rett og slett – en bedre utgave av seg selv. Hun opprettet en blogg, The Happiness-project og satte i gang.

«Så hvis du er forholdsvis lykkelig, hva er da poenget med et lykkeprosjekt?»
«Jeg er lykkelig, men jeg er ikke så lykkelig som jeg burde vært. Livet mitt er så bra, jeg vil lære meg å sette mer pris på det – og leve det på en bedre måte.»

Jeg er enig med Sara fra Bitterfitte og jeg er enig med Gretchen Rubin, jeg vil også mer. Hvert år setter jeg meg mål for å bli et bedre menneske, gjøre mer av det jeg er glad i, ta meg mer tid, leve mer enn det jeg gjør fra dag til dag. Men kan en bok fortelle meg hvordan jeg skal gjøre dette? Bruker jeg ikke bare opp dyrebar «være mer tilstede i livet mitt og kjenne på hvor fint jeg har det»-tid på å lese en bok jeg ikke engang vet hvorfor jeg gidder å lese? Hør på kapittel-titlene: «Januar: Få opp energinivået», «Februar: Husk kjærligheten», «Mars: Sikt høyere». Kommer jeg til å klare å komme meg igjennom dette, uten å kveles av mitt eget liksom-oppkast hver gang jeg leser enda et velmenende råd for å «finne lykken i hverdagen og få et bedre liv»?

Men ok, jeg skal gjøre et forsøk. Jeg skal lese denne boka, gi den min fulle oppmerksomhet, ta den alvorlig og prøve å lære noe av den. Kanskje jeg slutter å være så fryktelig fordomsfull ovenfor disse bøkene. Det var en grunn til at jeg tok den med meg hjem etter smuglesningen i lunsjen. Den virker morsom, og den tar for seg konkrete mål for å bli et lykkeligere menneske, ikke bare svevende ordtak og mottoer. Jeg gir den en sjanse. Og jeg mener, det aller verste som kan skje, er jo at jeg en gang for alle får bevist for meg selv at det virkelig er bortkasta tid å lese selvhjelpsbøker.