Rick Gekoski, forfatter og litterat, går hardt ut mot vår generasjon i The Guardian:
I was lucky: I lived through a time when it was great to read. There were so many books that you just had to read, which would have been read by everyone you knew. Not merely read, though, but digested and discussed. We formed not merely our opinions but ourselves on them. There was a common culture – or, more accurately, a common counter-culture – which included music, art and film. If there was some faddishness in this, and a concomitant homogenisation of taste, there was the palpable upside of having plenty of people with whom to share one’s enthusiasms.
Gekoski skriver hovedsakelig om hvor trist det er at dagens generasjon ikke leser sammen (reading together), slik at vi ikke får «vår tids kanon». Da han studerte på universitetene, kunne du være sikker på at alle hadde fått med seg det samme innen litteratur, musikk og film, og han synes det er trist at det ikke er slik lenger.
Vel. Jeg er enig i mye av det han sier – i dag har vi mange tevekanaler, det produseres stadig flere filmer og hvert år trykkes det over en million bøker i verden (det har Nick Hornby sagt). Hvis alle skal lese det samme, er det nihundreognittini tusen nihundreogåtti bøker som ikke blir lest. Det har jeg rett og slett ikke lyst til.
Som oppfølging har Flavorwire laget en liste over 10 bøker som samleses i dag. Jeg synes også det er rart å klage over at man ikke leser det samme – stort sett klages det jo over at alle leser likt. Jeg nevner gjerne Knausgård, og Jonathan Frantzen får mye oppmerksomhet både i USA og her. Men Gekoski etterlyser også særlig den felles sakprosakanonen. I Norge burde det knapt være noe problem, Snåsamannen har solgt over 150 000 eksemplarer, og nærmest alle leser historiske bøker om andre verdenskrig. Men det er vanskeligere å komme med internasjonale «must-reads». Kanskje Ayn Rand er et forslag her, eller Judith Butlers Gender Trouble? Gekoski innrømmer selv at bøkene han nevner gjaldt på Ivy League-universitetene, og nok ikke for alle, og selv har jeg verken lest Rand eller Butler, men jeg vet hva det går ut på.
Jeg ser Gekoskis poeng, og selv om jeg ikke er enig i halvparten (blant annet synes jeg ikke kanonen han lister opp kan beskrives som «nothing provincial», det er 90 % mannlige forfattere og ingen forfattere utenfor Nord-Amerika eller Europa). Men det som virkelig irriterer meg, er at han samtidig trekker med seg ALT som er bra med litteratur ned i det svarte hullet han mener mangelen på kanon har skapt. Jeg gjentar: I lived through a time when it was great to read. Argh! SER dere hva han gjør her? Jeg sverger, da går det en djevel i meg som sverger at jeg skal lese AKKURAT det samme som alle andre, bare for å motbevise Gekoski.
Jeg skal ikke gjøre det. Jeg skal fortsette å ha en viss peiling på bøker som kommer ut og som alle leser, men jeg forbeholder meg retten til å lese Flamme-singler og loppemarkedbøker.
Jeg er helt enig med deg. Jeg syns jeg ser de samme bøkene i alle bokhandler, i alle land, med samme omslag, bare forskjellige språk og tekster. Problemet er ikke at folk ikke leser de samme bøkene, problemet er vel mer at folk ikke leser i samme grad som tidligere, på tross av at aldri før har det vært flere som er i stand til å lese og som har tilgang til bøker.
En annen og mye verre sak er hvor vanskelig det er å få tak i bøker som ikke er mainstream. Tidligere fant jeg hele katalogen til Graham Greene, Paul Theroux, Henry Miller, Margit Sandemo (jada, liten pun her). Nå må jeg tråle og tråle for å finne halvparten. Jeg har f.eks. prøvd å finne bøkene til V. S. Naipaul i norske bokhandler. Nobelprisvinner og en av vår tids viktigste og mest omdiskuterte forfattere. Men hva finner du? Half a life i en slitt utgave som har stått alf for lenge i bokhandelen uten å bli kjøpt. Det syns jeg er trrist det!
Kunne du lagt ut lenke til Flavorwire sin liste? Jeg er visst dårligere på å google enn jeg trodde …
Vi lever i en tid der alle kan se samme youtubeklipp i løpet av få dager, ting sprer seg fra småbyer i USA til Vestre Jakobselv på null komma niks. Når i historien har større del av verden vært nærmere en felles bevissthet? Vi SER jo de samme filmene, vi LESER de samme bøkene, vi opplever de samme trendene.
For øvrig, dersom et kriterium for å øke samlesninga skal være å lese Gender Trouble tror jeg det blir lenge til vi er en stor enhet…
Ditto Ayn Rand!
@Tobias: Bildet hadde føkket opp lenken, den lå gjemt «bak» bildet. Her.
@Geir: Nettet har vel hjulpet noe med å finne backlistbøker? Amazon og Bokkilden kan ha et langt større lager enn en hver fysisk bokhandel, og de kan dermed føre de bøkene som selger 10 ex i året – fordi 10 ex i året faktisk blir penger i løpet av 20 år.
Skulle selvfølgelig ønske norske bokhandlere var mer varierte. Alternativet vårt er vel å støtte de vi kjenner som faktisk gjør det?
@Julie: Godt poeng – nettet har gjort kulturopplevelser helt annerledes. Jeg tenkte ikke på nett-perspektivet da jeg skrev dette (i affekt…)
Jeg slet med å komme på sakprosabøker som kan regnes som teorier alle kjenner til. Har du flere forslag? Innen litteratur nikker alle gjenkjennende til Bakhtin, for eksempel, men vanskelig for meg å anslå hvordan det er ellers. Kanskje Obamas selvbiografi er en slik bok?
Som sagt – jeg har ikke lest dem. Men hva foreslår dere da? Lar vi Gekoski få sakprosapoenget? Hva med miljøsaken til Al Gore?
Sakprosa vet jeg nada om, men jeg tenker det samme som Julie, og snakka faktisk litt om det tidligere i dag: Verdens yngre generasjoner blir vel stadig mer samkjørte i sine kulturelle uttrykk og referanser? Virker som en klassisk «da jeg var ung …»-betraktning, som om ting var så voldsomt annerledes og mye bedre da.
og ang sakprosa som «alle» leser … Ivy League er vel ikke akkurat representative som «alle»? jeg bare kremter litt jeg. ehm.
Menn menn menn dominerer Flavorwires liste.
Saksprosa, alle burde lese Det annet kjønn, men den er kanskje for gammel for sammenhengen? Fittstim er kanskje for lokal? Freakonomics (kanskje ikke en et must kvalitetsmessig, men absolutt en hyppig referert bok).
Sakprosea? Climbing Mount Improbable, Richard Dawkins, fordi folk ikke helt har grepet på evolusjonsteorien.
Deretter vet jeg ikke helt, liker Unweaving the Rainbow av samme mann. Ellers leser jeg mer enn nok «sakprosa» for tiden, føler kanskje at mer ikke er nødvendig.
Rand bør alle lese i voksen alder, om enn bare for den gode grøssningen man får langs ryggraden når man tenker på at hun faktisk mener det hun skriver. Dessuten er det viktig å kjenne din fiende, som det heter.
Som tenåring bør man derimot styre unna…
«There are two novels that can change a bookish fourteen-year-old’s life: The Lord of the Rings and Atlas Shrugged.
One is a childish fantasy that often engenders a lifelong obsession with its unbelievable heroes, leading to an emotionally stunted, socially crippled adulthood, unable to deal with the real world. The other, of course, involves orcs.»
Farlige saker
Da kan man jo kanskje ta The God Delusion med i sakprosasekken også? Bokhandleren i Kabul (rikgitnok noen år gammel nå, men still) …
Hei,
bra innlegg!
Som du skriver oversvømmes vi av lett fordøyelig kulturprodukter i en rekke flere kanaler enn før ment for øyeblikkets underholdning. Jeg tror alle disse øyeblikksproduktene fjerner oss fra den felles leseagendaen. Jeg tenker derfor at Gekoski har et poeng, samtidig synes jeg han overdriver. Og jeg tror han vil bli overrasket, hvis han ikke bare hadde antatt, men undersøkt, hvor mange unge som faktisk leser mye.
Blant skjønnlitterære kanoniserte forfatterskap er Frantzen nevnt, flere som kan nevnes er Haruki Murakami, Zadie Smith og Paul Auster (som også Flavorwire nevner), Philip Roth, Siri Hustvedt, McCarthy og flere.
Når jeg tenker på hvilke faglitterære bøker jeg har lest sammen med mange andre de siste årene kommer jeg akkurat nå kun på No logo av Naomi Klein (:-). Jeg leser en del faglitteratur, og som en positiv følge av sosiale medier får jeg nå mulighet til å diskutere dem i større grad enn tidligere. En felles leseagenda er viktig for å sette samfunnsagenda, men jeg tror at nye digitale kanaler har en enorm effekt i forhold til det. Og derfor forstår jeg ikke hva Gekoski egentlig ønsker å få frem!
Karianne
@Julie: Freakonomics og Fittstim er gode forslag. Ellers blir listen fort for amerikansk. Det annet kjønn er faktisk på listen til Gekoski, så vi kan ikke stjele den…
@Axel: Ja, jeg tenkte på Dawkins! Men jeg tror det er God Delusion som er den mest kjente, som Hanne sier.
Og fantastisk sitat om LoTR og Atlas Shrugged!
@Hanne: Seierstad utgav Bokhandleren i Kabul som roman – jeg vet ikke hva vi skal mene om det, jeg..?
@Mammadamen: Hei, fint å se deg her! Fikk jo tipset av deg.
Jeg synes også nettet undervurderes. I tillegg hjelper det til at man alltid finner noen man kan diskutere med (om ikke bestevennen har lest Harry Potter, finnes det tusen forum på internett), og han har et poeng om at det å diskutere bøker gjør det til en bedre opplevelse.
Naomi Klein er et godt forslag. Og jeg leser selv (om ikke bøker) langt flere fagartikler på grunn av Twitter og Facebook.
The God Delusion er et temmelig spekulativt stykke religionskritikk. Foreslår å lese Dawkins på det Dawkins kan noe om – evolusjonsteori, og heller lete etter religionskritikk/teori andre steder.
Gender Trouble og Butler generelt er verdt å lese, men det bør balanseres med andre innfallsvinkler og teoretikere. Judy Wajcman skriver spennende om kjønnliggjøring av teknologi.
I mitt fagfelt (spill/teknologi/design) er dette hva jeg anser som essensielt av hva jeg har lest:
– The Design Of Everyday Things (Norman)
– Don’t Make Me Think (Krug)
– Designing the Obvious (Hoekman)
– From Barbie to Mortal Kombat (Cassell/Jenkins)
– Beyond Barbie and Mortal Kombat (Kafai m.fl.)
– A Theory of Fun (Koster)
– Rules of Play (Salen/Zimmerman)
– The Art of Innovation (Kelley)
– Understanding Comics (McCloud)
– Free—The Future of a Radical Price (Anderson)
– The Brand Gap (Neumeier)
– The Passionate Programmer (Fowler)
– Thoughtful Interaction Design (Löwgren/Stolterman)
@KW: Til nå har vi egentlig jaktet mest på bøker som allerede kan regnes som kanon – og da er nevnte Dawkins-bok og Butler med fordi de er mest kjente.
Men en sakprosakanon over hva som er det viktigste innen mange felt er veldig spennende (om ikke umulig!) I fjor ble det laget sakprosakanon for skolen, men den er hovedsakelig kortere tekster enn bøker.
Jeg har bare lest Understanding Comics på listen din (LOVE LOVE LOVE it!), men noterer meg de andre titlene.
kristin: stemmer. det hadde jeg glemt. at Bokhandleren i Kabul utgir seg for å være en roman. nuvel.
kw: som Kristin er inne på, dette handler vel ikke om en smakdsom over sakprosaen, men heller om å nøste opp hvilke sakprosabøker «alle» har lest for tida.
sånn sett støtter jeg No Logo og Freakonomics. vurderer å legge til Michael Moore, typ Stupid White Men. og siden jeg nå opererer med et sakprosabegrep som er «non-ficition»: THE SECRET. skjønt, det er vel strengt tatt fiction. knis.
@Storrusten Jepp, skjønte vel egentlig det, men så fort noen sier ‘kanon’ til meg begynner jeg å gruble over hva som burde være det, vel så mye som hva som faktisk er kanon.
Når det gjelder hvorvidt «allmenn litteraturdannelse» er blitt et lite relevant begrep tror jeg for øvrig Gekoski har et poeng, om det da er dette han vil fram til. Men så spørs det om det som har kommet i stedet for – en kakafoni av bøker, blogger, nettsteder, ideer – reelt sett gjør oss mindre utdannede/konversasjonsdyktige/intelligente. Jeg tenker at det kanskje krever mer av oss om vi ikke får servert på en fjøl det som «må» leses, men jeg vet ikke om dette dermed er en iboende verre verden.
@KW: Nei, i siste avsnitt sier du egentlig mye av det viktige her. De fleste her i kommentarfeltet er enige om at vi ikke kjenner til en «kanon» slik Gekoski beskriver 70-tallskanonen. Men vi er ikke enige i Gekoskis slutning om at da må alt være så mye verre.
Det han sier om at dermed får man ikke diskutere bøker: Det mener jeg har fått en erstatning i at man alltid kan besøke bokelskere.no og finne andre som vil snakke om boken man har lest.
Ad sakprosa sitter jeg egentlig og venter på at noen skal nevne Bourdieu, Goffman og Bateson (og kanskje Lakoff og Johnson), men det betyr kanskje bare at jeg er håpløst utdatert? Da jeg studerte på nittitallet leste alle dem, ihvertfall innen samfunnsvitenskapene.
Fagbøker som fortsatt selger godt: Freakonomics og Superfreakonomics, Orientalism (Said), alt av Noam Chomsky, Dead Aid av Moyo (kanskje den ferskeste på lista) og Obamas bøker. Men jeg jobber jo på ARK, da, så vi er jo ganske mainstream og har ærlig talt ikke så veldig mange non-fiction-kunder.
Jeg synes det virker som om poenget hans egentlig er det med “common counter-culture”. Dvs, jeg får følelsen av at det han egentlig savner, er et spesielt intellektuelt klima som (etter sigende) fantes ved universitetene på 70-tallet, før alle begynte å studere. Jeg tror ikke han mener at det bør bli mer litterær ensretting i samfunnet, men at det finnes en periode tidlig i 20-årene da mange har stort utbytte av å lese og diskutere ting som hjelper en å distansere seg fra andre generasjoner og miljø. Bøkene på listen hans er jo i stor grad opprør-mot-the-Establishment-bøker. Hvis alle i ens omgangskrets har lest sånne bøker og tar de samme referansene, er det klart at det virker formende. Det eneste sammenlignbare fenomenet jeg kan komme på (uten sammenligning forøvrig, altså), er da jeg følte meg tvunget til å lese The Hitchhiker’s Guide to the Universe for å skjønne hvorfor alle i omgangskretsen min gikk rundt og sa 42 hele tiden.
Nå har mange flere del i de felles referansene, men det betyr mindre fordi vi kjenner dem dårligere (vi trenger ikke nødvendigvis lese eller se ting for å føle at vi vet hva det går ut på, det holder å ha skummet ett eller annet på nettet), og fordi dette ikke blir kompensert av andre ting som kan skape en slik intellektuell gruppefølelse.
@Bharfot & Strøms: Jeg tror det er gode forslag dere har – ikke utdatert, og nettopp fordi det ikke er Akademika er ARK-kundene gode indikatorer.
@Kjerstin: Hei, og takk for bra kommentar! Jeg ser poenget ditt, men jeg så ikke det poenget i Gekoskis tekst. Jeg opplever at han i liten grad snakker om sin «klikk», og den gruppefølelsen er jeg enig i er viktig. Men jeg mener den kan finnes i fora på nettet for eksempel, for du vil alltid finne en gruppe du kan identifisere deg med. Jeg opplevde at Gekoski mente at dette skulle gjelde «alle».
Poenget ditt med 42 er veldig bra, og slik opplever også jeg det i min omgangskrets. Det er mange referanser jeg tar, og som bekrefter min tilhørighet til en viss gruppe.
Men jeg tror altså ikke det er knyttet til bøker, men også kan handle om teorier, spill, filmer, fotografier og avisartikler.