la_den_rette_komme_innLa den rette komme inn
John Ajvide Lindqvist
Cappelen Damm, 2005 (på svensk 2004)

Først, om du ikke har sett filmen La den rette komme inn, og ikke vet noe om den, stopp lesingen nå og få tak i den.

La den rette komme inn var satt i krimhylla på biblioteket, noe som umiddelbart føles som en feilplassering. Den har mange elementer som vil være fremmed for krim, selv om kanskje formen ikke er helt ulik. Oscar er en 12 år gammel, overvektig gutt som mobbes på skolen. Han nasker snop på butikken og går hjem for å trøstespise mens han leser i avisutklippsboka si om forskjellige drap og drømmer om å kunne hevne seg på de kjipe guttene på skolen. En natt flytter en jente og en mann inn i naboleiligheten, og etter deres ankomst til drabantbyen begynner horrible ting å skje. En gutt blir funnet drept i skogen med alt blodet tømt fra kroppen, og en etterforskning settes i gang. Samtidig blir Oscar kjent med nabojenta Eli, som alltid er ute tynnkledt, men som er en kløpper på å løse Rubiks kube. De to finner hverandre, samtidig som at alt rundt dem blir mer og mer vanskelig.

Måten La den rette komme inn fortelles på er ikke ulikt en krimbok. Den skifter hyppig synsvinkel, så vi får med oss handlingen fra en rekke perspektiver. I tillegg til Oscars, blir også en ungdomsgjengs, politietterforskernes, og alkoholikernes syn grundig utforsket, samtidig som at Lindqvist også fletter inn andre synsvinkler fra mer tilfeldige karakterer. Dette gjør boka litt forvirrende i begynnelsen, men etter hvert gir det forfatteren mulighet til å holde en rekke bihistorier sammen. Leseren sitter på den måten med et slags helhetsbilde av situasjonen, der mysteriet ikke er hvem som er morderen. Snarere er spenningen knyttet til forholdet mellom karakterene, hva som knytter dem sammen, og hvordan det kommer til å utvikle seg.
Lindqvist er flink til å skildre karakterer, hvordan de tenker, hvordan de snakker og forholder seg til hverandre. Oscar føles som et barn på måten han snakker og hvordan han tolker ting rundt seg. Alkoholiserte Lacke oppleves som den typen desillusjonert person han er ment å være, samtidig som at beskrivelsen ikke blir klisjepreget.

la den rette filmbilde

Oscar og Eli slik de framstilles i filmatiseringen.

Filmatiseringen av La den rette komme inn er vellykket på flere plan. For det første har man gjort en del nødvendige begrensninger av plottet, der man har skåret vekk flere bipersoner, og forenklet handlingen. Til tross for at dette er et nødvendig grep som gjøres i alle adaptasjoner, er det spesielt vellykket her. Men viktigere, og her føler jeg mange adaptasjoner vanligvis feiler, man har valgt hva man ønsker å fortelle. Filmen har fått et tydelig fokus på forholdet mellom Eli og Oscar, og så har man valgt å heller fortelle en litt annen historie som får fram det vakre og skjøre mellom dem. Mange av dialogene er direkte overført fra boka, noe som jeg ser på som en bekreftelse på Lindqvists evne til å skrive realistisk dialog.

Det mest interessante grepet er at så å si alle karakterene fremstilles som påfallende mer sympatisk i filmen enn i boka. Ikke bare i personlighet, men i dypt grunnleggende ting som motivasjon og hvem de egentlig er. Handlingen er relativt lik den vi blir servert i romanen, likevel føles filmen som et selvstendig verk. Dette forsterkes av et tydelig og vakkert stilistisk utrykk i typisk skandinavisk stil.

Jeg skal anbefale noe litt uten om det vanlige her. Se filmen først! Etterpå kan du lese boka, men det er strengt tatt ikke nødvendig. Filmen forteller den mest interessante delen av boka på en vakker måte, og selv om romanen tilbyr mer handling og mer forklaring, er det en annen, og mer misantropisk stemning over det hele.

Latest posts by Julie Eliassen Brannfjell (see all)