Er denne mikrofonen på? Dunk. Dunk. Dunk.
I så fall vil jeg benytte muligheten til å fortelle høyt til en samlet forlagsbransje (jeg ser dere nok der, lurkende rundt i Bokmerker.orgs enorme leserskare, å jada, der står dere!) at vi trenger ordentlige oversettelser av Victor Hugo til norsk. Jeg har lest De elendige mange, mange ganger, og jeg får bare ikke nok. Nå har jeg også funnet meg et eksemplar av Ringeren fra Notre Dame på et loppemarked, og dermed er jeg i gang igjen med den.
Oppgave: Tegne firkant med den ene hånden og runding med den andre. Og så bytt!
Men, som med så mange klassiske verk, skorter det på oversettelsene. Jeg kan ikke lese på originalspråket, og jeg er sannelig bedre i morsmålet mitt enn i engelsk, så jeg ønsker meg gode, fullstendige oversettelser av Victor Hugo til norsk. Det finnes ingen fullstendig komplett utgave av De elendige. Den siste oversettelsen er også mange tiår gammel, og derfor utilgjengelig med mindre du har bibliotekkort. Ringeren i Notre Dame står det enda verre til med – den finnes faktisk bare som barnebok. For all del, jeg har ingenting imot en god adaptasjon som gjør at verket blir tilgjengelig, men at vi voksne ikke kan få en skikkelig utgave?
(Parentes bemerket: Flere av Ringeren-oversettelsene er faktisk oversatt via svensk, eller enda bedre «basert på Victor Hugos roman og Disney-filmatiseringen». Grøss.)
Ta for eksempel Moby Dick, som kom i en flott oversettelse for to år siden gjort av Bjørn Herrmann. Det var en fantastisk leseropplevelse. Jeg ville ikke kastet meg over det originale 1851-språket, men med en god oversettelse var det en fryd. Selv om den var lang.
Så altså, mine tilmålte minutter foran mikrofonen er snart slutt, men kjære forlagsbransje (jeg stirrer på dere alle, for Hugos verker er falt i det fri og kan oversettes av hvem som helst!), sett en oversetter på saken. Nå kommer jo Les Miserables på kino 18. januar også, så det er superaktuelt! Men, eh, bare ikke få en oversetter til å oversette den på to uker. Det kan’ke gå bra.
Hear! Hear!
Helt enig i alt du skriver!
De Elendige er boka jeg alltid kommer tilbake til, og soleklart den boka jeg har lest flest ganger. Jeg ble kjent med den første gangen da jeg fikk den lest høyt for meg når jeg var 12 år. Men jeg har aldri klart å finne igjen den oversettelsen som vi ble lest for da. Jeg husker både slaget med Waterloo og historien om Fantine som mye mer omstendig enn i oversettelsene jeg har lest seinere. Det skal sies jeg at jeg var 11 år, og at vi leste den over et helt år (forøvrig en heltemodig innsats av hun som leste den for oss), så det er mulig jeg ikke husker helt. Den utgaven jeg har selv og som jeg leser er en som heter «Samfunnets Ulykkelige» fra 1049, og er oversatt av Arthur w. Gammelgaard. 2 bind og ikke veldig lang. Og jeg har ikke lest de nok til at jeg kan sammenligne, men jeg liker denne i allefall.
Jeg har en trebindsutgave som jeg tror er den lengste norske oversettelsen. Den heter «De elendige» og er oversatt av Inge Debes i 1930.
Oppdaget nå at denne ligger tilgjengelig som e-bok fra 1994 (samme oversettelsen, altså rundt 80 år gammel…) i Bokhylla.no. Her kan du gå inn og lese hele sulamitten!. Det gjør meg litt gladere til sinns.
Men Ringeren i Notre Dame, der har jeg ingen nåde. Ennå.
Helt enig!:) Står klar som leser når saken er utført:) Ha en fin dag!