Dagens innlegg blir et gjenbruksinnlegg fra festivalbloggen, men siden det passer så godt i disse siste festivaldagene, så håper jeg dere lar det gå. Jeg har skrevet om Victoria Durnak før og denne gangen skal jeg la henne få ordet. Teksten nedenunder ble skrevet etter oppdraget ‘fortell meg om din første festival’, og jeg synes det ble riktig så fint. Så alle sammen, god Øya-festival, god lørdag, gode siste sommerdager og snart – god (bok)høst! Snurr festivaltekst:

hei dette er Henrik fra TOPP
ville bare si at du har vunnet
to festivalpass til Øyafestivalen

vi skulle jobbe som frivillige
men Øya trengte oss ikke likevel
billettene var utsolgt, og jeg skrev
hvorfor akkurat jeg skulle vinne

urettferdig, dårlig gjort, august uten
Turbonegro
(som vi likte på grunn av en gutt)
JR Ewing (som vi likte på grunn av en annen gutt)
Animal Alpha (hun hadde band t-skjorte)

Engascenen
vi var femten
fikk ta siste toget til Lillestrøm
drakk te, stod i kø for varmt vann
snakket med en eldre mann jeg har sett
på festivalen hvert år siden
hadde kjoler i tynt ullstoff med blomstermønster
langt hår, farger, hårspray

var jeg der i fjor
for to år siden, tre
når vant jeg billettene
hvem spilte det året
skal vi dra til Spania, Primavera

det blir alltid Øya
har aldri vært på noen annen festival enn Øya
og det fineste er å være hjemme når
det regner, bake boller
bare gå på et par nøye utvalgte konserter
og uansett hvor mange som kommer til
Middelalderparken
er det de samme, deg som
seksten, søtten, atten, nitten, tjue
ingen sommer uten Sjøsiden
selgerne av festivalpass ved inngangen
lukta av lakris
å gå over brua mot parken
med skremmende, overivrige
til høyre, venstre, foran, bak deg
– Victoria Durnak