I dag er det verdens poesidag. Man kan jo undre seg over hva slikt skal være godt for, men uansett gir det en glimrende mulighet for alle nerdene til å dele sitt yndlingsdikt og kose seg. Og det gjør de, tro meg, det er dikt overalt i dag.

Men hva med alle de andre? De som ikke skjønner seg på dikt og tvinges til underlige diktanalyser gjennom hele skolegangen? Jeg er sterk tilhenger av at man skal finne dikt man liker i løpet av livet, kanskje utsettes litt for poesi, men ikke den sinnsyke analyse-gleden som hersker eksamener nå. Nykritikken har gjort mye bra, men å forvente at man skal kunne prestere tekstanalyser på stående fot er en uheldig virkning.

Uansett. Jeg har et triks som i alle fall sørger for at du kan skrive en ekstra halvside i diktanalysen din. Jeg er selv veldig glad i poesi, men ble ikke glad i diktanalyse før jeg var godt i gang med mastergraden i litteratur. Derfor har mine diktanalyser vært basert på skjemaer – slike som du finner i norskboken. «Er det gjentagelser i diktet? Rimer det?» Og et triks har jeg laget helt selv, og det skal jeg dele med dere:

Metoden er ganske grei, litt kjedelig, men kan faktisk gi deg noen åpenbaringer, det er rett og slett ordklasse-analyse. Ta frem markeringstusjer i mange farger, og markér verb, substantiver, pronomener og preposisjoner. Hvis du ikke vet hva disse ordene betyr, så kan du bare sortere som best du kan. Går alt galt, kan det være interessant det også.

Søsteren min går på videregående, og hun skulle analysere diktet «Jeg holder ditt hode» av Stein Mehren. Jeg trakk frem fargepennene mine, klusset i vei, og hun syntes særlig markeringen av verbene var interessant.

Oj oj, alle verbene er jo «å holde» og «å løfte»! Hva det betyr i den store sammenhengen skal du ikke fundere for mye på, men norsklæreren blir sikkert imponert, og mer enn det kan du ærlig talt ikke forvente på eksamen. Skriv litt om om hvordan du gikk frem for å finne ut dette, og så har du plutselig litt diktanalyse.

Ha en fin poesidag, folkens! Og husk at det går an å lese poesi når man blir voksen også – selv om man hatet diktanalyser på skolen!