Jon og den lange julenatta
Hilde Myklebust, illustrert av Inger Lise Belsvik
Samlaget, 2009
30 s.
Bokens hovedperson Jon må droppe julekvelden med juletre og gavene for å vente i stallen sammen med Tyra, hesten hans som skal følle. Jon forteller om nissen, bestemoren sin, hvor mye han har ventet på føllet og særlig hvor glad han er i hesten sin.
Jeg ble interessert i boken da jeg leste Aina Bassos anbefaling, og ble på ingen måte skuffet. Fortellingen innbyr til å slukke alle elektriske lys, tenne lilla ventelys og egentlig skulle man vel hatt litt lukt av stall også. Språket er Jons, uten å bli for barnslig, og bør egne seg godt til høytlesning både for barn og voksne.
Julefortellinger er en takknemlig sjanger – det er mange strenger å spille på som gjør slike historier lesbare. Man går inn i fortellingen med en forventning om hygge, og du skal være en litt av en drittsekk om du slakter Snekker Andersen eller A Christmas Carol. Samtidig forventes det et visst nivå av kvalitet i det vi møter i julen (med unntak av dubbingen av Tre nøtter til Askepott), og denne kvaliteten er gjennomført i Jon og den lange julenatta – det er rett og slett det man må kalle godt håndverk!
Jeg venter nå på NRK-innspillingen av denne, hvor Svein Tindberg leser teksten og bildene sakte blir zoomet inn og ut av. Jeg tror det vil gjøre seg.
Folk kommenterer